Masterprogram i kunsthistorie
Programmet tilbys av
Oppstart
Haust
Graden
Dette masterprogrammet fører fram til graden master i kunsthistorie. Studiet er toårig (120 studiepoeng).
Mål og innhald
Disiplinbasert mastergrad i kunsthistorie skal gje grunnleggjande føresetnader for å forstå historiske, kulturelle og sosiale sider ved visuell kultur. Studentane får innsikt i sentrale kunsthistoriske og teoretiske problem, og i forskingspraksis og forskingsstrategiar. I arbeidet med masteroppgåva skal studenten på sjølvstendig vis nytta vitskaplege arbeidsteknikkar og metodar i faget for å granske eit kunsthistorisk materiale eller eit vitskapleg problem innanfor visuell kultur i vid tyding.
Mastergrad i kunsthistorie kvalifiserer både for vidare forsking og anna arbeid med kunst, og for visuell kulturhistorie og kunstformidling: undervisning i skuleverket og kunstformidling i museum og andre formidlingsinstitusjonar. I tillegg kan vi nemne kulturjournalistikk og informasjonsarbeid, samt kunst og kulturminneforvalting på sentralt og lokalt plan.
Mål og innhald
Disiplinbasert mastergrad i kunsthistorie skal gje grunnleggjande føresetnader for å forstå historiske, kulturelle og sosiale sider ved visuell kultur. Studentane får innsikt i sentrale kunsthistoriske og teoretiske problem, og i forskingspraksis og forskingsstrategiar. I arbeidet med masteroppgåva skal studenten på sjølvstendig vis nytta vitskaplege arbeidsteknikkar og metodar i faget for å granske eit kunsthistorisk materiale eller eit vitskapleg problem innanfor visuell kultur i vid tyding.
Mastergrad i kunsthistorie kvalifiserer både for vidare forsking og anna arbeid med kunst, og for visuell kulturhistorie og kunstformidling: undervisning i skuleverket og kunstformidling i museum og andre formidlingsinstitusjonar. I tillegg kan vi nemne kulturjournalistikk og informasjonsarbeid, samt kunst og kulturminneforvalting på sentralt og lokalt plan.
Fagleg profil
Fagmiljøet for kunsthistorie driv undervisning, rettleiing og forsking innanfor eit breidt nedslagsfelt innan arkitektur, visuell kunst og kultur. Miljøet i Bergen har særskild kompetanse på områda europeisk og norsk mellomalder, seinantikk og bysantinsk biletkunst, visuell kultur og kulturlandskapsstudiar i det austre middelhavsområdet, den klassiske tradisjonen, norsk biletkunst og arkitektur, moderne kunst og biletkultur (fotografi) og kjønns- og identitetsperspektiv.
Masteroppgåve
Masteroppgåva skal skrivast innanfor eit sjølvvald emne i kunsthistorie og vere godkjend av rettleiaren. Arbeidet med masteroppgåva er ein rettleidd prosess som går over fleire semester.
Metode
I arbeidet med masteroppgåva skal du på sjølvstendig vis nytte vitskaplege arbeidsteknikkar og metodar i faget for å granske eit kunsthistorisk materiale eller eit vitskapleg problem innanfor visuell kultur i vid meining.
Oppstart
Haust
Søknadsprosedyre
Du søkjer opptak til Det humanistiske fakultet. Meir informasjon om opptak og søknadsprosedyrar finn du her:
http://www.uib.no/hf/utdanning/opptak/opptak-til-masterstudium-ved-det-humanistiske-fakultet
Poenggrense ved siste opptak
Fagleg minstekrav er gjennomsnittskarakteren C eller betre i opptaksgrunnlaget. I fall det er fleire søkjarar til eit program enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter karakterane i opptaksgrunnlaget.
Sjå http://link.uib.no/?1QO0l for meir om opptakskrav.
Delstudium i utlandet
Masterstudentar i kunsthistorie kan ta inn valfrie emne på inntil 30 studiepoeng på masternivå frå andre fag ved Universitetet i Bergen, andre norske eller utanlandske lærestader.
Utvekslingsopphald som strekkjer seg over eit heilt semester (30 studiepoeng) må leggjast til vårsemesteret, andre semester i høve til normalprogresjon. Alle utvekslingsopplegg skal godkjennast av fagmiljøet før utvekslinga finn stad.
Meir infomasjon
Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium.
E-post: studierettleiar@lle.uib.no
Meir infomasjon
Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium.
E-post: studierettleiar@lle.uib.no
Mål og innhald
Disiplinbasert mastergrad i kunsthistorie skal gje grunnleggjande føresetnader for å forstå historiske, kulturelle og sosiale sider ved visuell kultur. Studentane får innsikt i sentrale kunsthistoriske og teoretiske problem, og i forskingspraksis og forskingsstrategiar. I arbeidet med masteroppgåva skal studenten på sjølvstendig vis nytta vitskaplege arbeidsteknikkar og metodar i faget for å granske eit kunsthistorisk materiale eller eit vitskapleg problem innanfor visuell kultur i vid tyding.
Mastergrad i kunsthistorie kvalifiserer både for vidare forsking og anna arbeid med kunst, og for visuell kulturhistorie og kunstformidling: undervisning i skuleverket og kunstformidling i museum og andre formidlingsinstitusjonar. I tillegg kan vi nemne kulturjournalistikk og informasjonsarbeid, samt kunst og kulturminneforvalting på sentralt og lokalt plan.
Søknadsprosedyre
Du søkjer opptak til Det humanistiske fakultet. Søknadsfristen er 15. april for studiestart i august.
Meir informasjon om opptak og søknadsprosedyrar finn du på http://link.uib.no/?1QO0l
Opptaksgrunnlag
Masterstudiet i kunsthistorie byggjer på oppnådd bachelorgrad med 90 studiepoeng spesialisering i kunsthistorie eller tilsvarande.
Metode
I arbeidet med masteroppgåva skal du på sjølvstendig vis nytte vitskaplege arbeidsteknikkar og metodar i faget for å granske eit kunsthistorisk materiale eller eit vitskapleg problem innanfor visuell kultur i vid meining.
Masteroppgåve
Masteroppgåva skal skrivast innanfor eit sjølvvald emne i kunsthistorie godkjend av rettleiaren. Rettleiing
på masteroppgåva er obligatorisk og har form av mappeevaluering. I det første semesteret får du kollektiv rettleiing i samband med prosjektførebuingsseminar. Når prosjektskissa er godkjend i det andre semesteret, får du tildelt individuell rettleiar. Arbeidet med masteroppgåva er ein rettleia prosess over fl eire semester. Rettleiinga vert gitt i samband med ulike individuelle og felles obligatoriske aktivitetar. Døme på slike aktivitetar er deltaking på prosjektførebuingsseminar, individuell prosjektførebuing, seminardeltaking med munnleg
presentasjon av kapittelutkast, og deltaking som opponent til eit innlegg av ein medstudent.
Oppbygging av studiet
Studiet på masternivå i kunsthistorie er bygd opp rundt to obligatoriske 15 studiepoengs emne (KUN311 og KUN312), valfrie emne på 15 studiepoeng (val mellom to 15 studiepoengs emne frå kunsthistorie sine eigne valfrie emne og andre godkjende studieemne i mastergraden) og masteroppgåva på 60 studiepoeng.
Emne
Vekting
15 studiepoeng
15 studiepoeng
Namn
Kunsthistorie:
Prosjektførebuing
Project seminar
Kunsthistorie:
Historiografi og teori
Historiography and Theory
Undervisning
Haust
Haust
Eksamen
Haust/vår
Haust/vår
Emne
Vekting
15 studiepoeng
15 studiepoeng
Namn
Kunsthistorie:
Seminarinnlegg
Paper Seminar
Kunsthistorie:
Områdestudium
Regional Studies
Undervisning
Vår
Vår
Eksamen
Vår/haust
Vår/haust
Namn
Vekting
15 studiepoeng
15 studiepoeng
Namn
Tematisk masterseminar
Master Seminar
Masteroppgåve
Master Thesis
Undervisning
Vår
Haust/vår
Eksamen
Haust/vår
Haust/vår
KUN206: Områdestudium vert berre tilbode dersom instituttet kan innvilga midlar til ekskursjon det gjeldande semesteret.
Innpassing av andre emne må godkjennast av fagmiljøet før studenten kan melda seg opp til eksamen i emnet.
Følgjande emne frå Universitetet i Bergen er førehandsgodkjende:
LITTEHF: Litteraturteori - fellesemne (15 stp)
Mastergradsemne ved dei norske institutta i Roma og Athen kan òg inngå i studiet. (Sjå avsnitt om delstudium i utlandet.)
Yrkesvegar
Studiet skal gjera studentane skikka til å gå inn i følgjande yrkesfunksjonar:
1. Kunsthistorisk forsking og kunsthistorieundervisning på høgt nivå.
2. Kunstformidling i museum og andre formidlingsinstitusjonar, kulturjournalistikk og informasjonsarbeid.
3. Kunst- og kulturminneforvaltning på sentralt og lokalt plan.
Delstudium i utlandet
Masterstudentar i kunsthistorie kan ta inn valfrie emne på inntil 30 studiepoeng på masternivå frå andre fag ved Universitetet i Bergen, andre norske eller utanlandske lærestader.
Utvekslingsopphald som strekkjer seg over eit heilt semester (30 studiepoeng) må leggjast til vårsemesteret, andre semester i høve til normalprogresjon. Alle utvekslingsopplegg skal godkjennast av fagmiljøet før utvekslinga finn stad.
Oppstart
Haust.
Planforslag
Tilrådd progresjon:
1. semester HAUST: KUN312, KUN311
2. semester VÅR: KUN321, KUN256 eller KUN323
3. semester HAUST: KUN350
4. semester VÅR: KUN350
Dette er ei rettleiande oversikt over emne som går inn som ein del av studieprogrammet og er basert på studiestart i haustsemesteret. Det kan kome endringar.
Meir infomasjon
Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium.
E-post: studierettleiar@lle.uib.no
| SP = studiepoeng, S = semester, A = anbefalt semester | ||||||||||||
| Gjeldende fra vårsemesteret 2009 | ||||||||||||
| Valfritt | ||||||||||||
| SP | S | A | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Utenlandsopphold 1/2 år | - | - | ||||||||||
| Masterprogram i kunsthistorie - kursdel (krav: 60 SP) | ||||||||||||
| Obligatorisk emne | ||||||||||||
| Emnekode | Emnetittel | SP | S | A | ||||||||
| KUN311 | Kunsthistorie: prosjektførebuing og oppfølging | 15 | 1-4 | 1 | ||||||||
| KUN312 | Historiografi og teori | 15 | 1-4 | 1 | ||||||||
| Vel minst to emne | ||||||||||||
| Emnekode | Emnetittel | SP | S | A | ||||||||
| KUN321 | Kunsthistorie: seminarinnlegg | 15 | 1-4 | 2 | ||||||||
| KUN206 | Områdestudium i kunsthistorie | - | 1-4 | 2 | ||||||||
| KUN256 | Områdestudium med bacheloroppgåve | 15 | 1-4 | 2 | ||||||||
| KUN323 | Prosjektarbeid på forskingsprofil | 15 | 1-4 | 2 | ||||||||
| LITTEHF | Litteraturteori - fellesemne | - | 1-4 | 2 | ||||||||
| KUNKRIT | Kunstkritikk | - | 1-4 | 2 | ||||||||
| Masterprogram i kunsthistorie - oppgave (krav: 60 SP) | ||||||||||||
| Obligatorisk emne | ||||||||||||
| Emnekode | Emnetittel | SP | S | A | ||||||||
| KUN350 | Kunsthistorie mastergradsoppgåve | 60 | 1-4 | 3 | ||||||||
| Obligatorisk emne | ||||||||||||
| SP | S | A | ||||||||||
| Veiledningsavtale for masterstudenter i kunsthistorie | - | - | ||||||||||