Masterprogram i kunsthistorie

Oppstart

Haust

Graden

Dette masterprogrammet fører fram til graden master i kunsthistorie. Studiet er toårig (120 studiepoeng).

Mål og innhald

Disiplinbasert mastergrad i kunsthistorie skal gje grunnleggjande føresetnader for å forstå historiske, kulturelle og sosiale sider ved visuell kultur. Studentane får innsikt i sentrale kunsthistoriske og teoretiske problem, og i forskingspraksis og forskingsstrategiar. I arbeidet med masteroppgåva skal studenten på sjølvstendig vis nytta vitskaplege arbeidsteknikkar og metodar i faget for å granske eit kunsthistorisk materiale eller eit vitskapleg problem innanfor visuell kultur i vid tyding.

Mastergrad i kunsthistorie kvalifiserer både for vidare forsking og anna arbeid med kunst, og for visuell kulturhistorie og kunstformidling: undervisning i skuleverket og kunstformidling i museum og andre formidlingsinstitusjonar. I tillegg kan vi nemne kulturjournalistikk og informasjonsarbeid, samt kunst og kulturminneforvalting på sentralt og lokalt plan.

Mål og innhald

Disiplinbasert mastergrad i kunsthistorie skal gje grunnleggjande føresetnader for å forstå historiske, kulturelle og sosiale sider ved visuell kultur. Studentane får innsikt i sentrale kunsthistoriske og teoretiske problem, og i forskingspraksis og forskingsstrategiar. I arbeidet med masteroppgåva skal studenten på sjølvstendig vis nytta vitskaplege arbeidsteknikkar og metodar i faget for å granske eit kunsthistorisk materiale eller eit vitskapleg problem innanfor visuell kultur i vid tyding.

Mastergrad i kunsthistorie kvalifiserer både for vidare forsking og anna arbeid med kunst, og for visuell kulturhistorie og kunstformidling: undervisning i skuleverket og kunstformidling i museum og andre formidlingsinstitusjonar. I tillegg kan vi nemne kulturjournalistikk og informasjonsarbeid, samt kunst og kulturminneforvalting på sentralt og lokalt plan.

Fagleg profil

Fagmiljøet for kunsthistorie driv undervisning, rettleiing og forsking innanfor eit breidt nedslagsfelt innan arkitektur, visuell kunst og kultur. Miljøet i Bergen har særskild kompetanse på områda europeisk og norsk mellomalder, seinantikk og bysantinsk biletkunst, visuell kultur og kulturlandskapsstudiar i det austre middelhavsområdet, den klassiske tradisjonen, norsk biletkunst og arkitektur, moderne kunst og biletkultur (fotografi) og kjønns- og identitetsperspektiv.

Masteroppgåve

Masteroppgåva skal skrivast innanfor eit sjølvvald emne i kunsthistorie og vere godkjend av rettleiaren. Arbeidet med masteroppgåva er ein rettleidd prosess som går over fleire semester.

Metode

I arbeidet med masteroppgåva skal du på sjølvstendig vis nytte vitskaplege arbeidsteknikkar og metodar i faget for å granske eit kunsthistorisk materiale eller eit vitskapleg problem innanfor visuell kultur i vid meining.

Oppstart

Haust

Søknadsprosedyre

Du søkjer opptak til Det humanistiske fakultet. Meir informasjon om opptak og søknadsprosedyrar finn du her:

http://www.uib.no/hf/utdanning/opptak/opptak-til-masterstudium-ved-det-humanistiske-fakultet

Poenggrense ved siste opptak

Fagleg minstekrav er gjennomsnittskarakteren C eller betre i opptaksgrunnlaget. I fall det er fleire søkjarar til eit program enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter karakterane i opptaksgrunnlaget.
Sjå http://link.uib.no/?1QO0l for meir om opptakskrav.

Delstudium i utlandet

Masterstudentar i kunsthistorie kan ta inn valfrie emne på inntil 30 studiepoeng på masternivå frå andre fag ved Universitetet i Bergen, andre norske eller utanlandske lærestader.

Utvekslingsopphald som strekkjer seg over eit heilt semester (30 studiepoeng) må leggjast til vårsemesteret, andre semester i høve til normalprogresjon. Alle utvekslingsopplegg skal godkjennast av fagmiljøet før utvekslinga finn stad.

Meir infomasjon

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium.
E-post: studierettleiar@lle.uib.no

Meir infomasjon

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium.
E-post: studierettleiar@lle.uib.no

Mål og innhald

Disiplinbasert mastergrad i kunsthistorie skal gje grunnleggjande føresetnader for å forstå historiske, kulturelle og sosiale sider ved visuell kultur. Studentane får innsikt i sentrale kunsthistoriske og teoretiske problem, og i forskingspraksis og forskingsstrategiar. I arbeidet med masteroppgåva skal studenten på sjølvstendig vis nytta vitskaplege arbeidsteknikkar og metodar i faget for å granske eit kunsthistorisk materiale eller eit vitskapleg problem innanfor visuell kultur i vid tyding.

Mastergrad i kunsthistorie kvalifiserer både for vidare forsking og anna arbeid med kunst, og for visuell kulturhistorie og kunstformidling: undervisning i skuleverket og kunstformidling i museum og andre formidlingsinstitusjonar. I tillegg kan vi nemne kulturjournalistikk og informasjonsarbeid, samt kunst og kulturminneforvalting på sentralt og lokalt plan.

Søknadsprosedyre

Du søkjer opptak til Det humanistiske fakultet. Søknadsfristen er 15. april for studiestart i august.
Meir informasjon om opptak og søknadsprosedyrar finn du på http://link.uib.no/?1QO0l

Opptaksgrunnlag

Masterstudiet i kunsthistorie byggjer på oppnådd bachelorgrad med 90 studiepoeng spesialisering i kunsthistorie eller tilsvarande.

Metode

I arbeidet med masteroppgåva skal du på sjølvstendig vis nytte vitskaplege arbeidsteknikkar og metodar i faget for å granske eit kunsthistorisk materiale eller eit vitskapleg problem innanfor visuell kultur i vid meining.

Masteroppgåve

Masteroppgåva skal skrivast innanfor eit sjølvvald emne i kunsthistorie godkjend av rettleiaren. Rettleiing

på masteroppgåva er obligatorisk og har form av mappeevaluering. I det første semesteret får du kollektiv rettleiing i samband med prosjektførebuingsseminar. Når prosjektskissa er godkjend i det andre semesteret, får du tildelt individuell rettleiar. Arbeidet med masteroppgåva er ein rettleia prosess over fl eire semester. Rettleiinga vert gitt i samband med ulike individuelle og felles obligatoriske aktivitetar. Døme på slike aktivitetar er deltaking på prosjektførebuingsseminar, individuell prosjektførebuing, seminardeltaking med munnleg

presentasjon av kapittelutkast, og deltaking som opponent til eit innlegg av ein medstudent.

Oppbygging av studiet

Studiet på masternivå i kunsthistorie er bygd opp rundt to obligatoriske 15 studiepoengs emne (KUN311 og KUN312), valfrie emne på 15 studiepoeng (val mellom to 15 studiepoengs emne frå kunsthistorie sine eigne valfrie emne og andre godkjende studieemne i mastergraden) og masteroppgåva på 60 studiepoeng.

Emne

KUN311

KUN312

Vekting

15 studiepoeng

15 studiepoeng

Namn

Kunsthistorie:

Prosjektførebuing

Project seminar

Kunsthistorie:

Historiografi og teori

Historiography and Theory

Undervisning

Haust

Haust

Eksamen

Haust/vår

Haust/vår

Emne

KUN321

KUN256

Vekting

15 studiepoeng

15 studiepoeng

Namn

Kunsthistorie:

Seminarinnlegg

Paper Seminar

Kunsthistorie:

Områdestudium

Regional Studies

Undervisning

Vår

Vår

Eksamen

Vår/haust

Vår/haust

Namn

KUN323

KUN350

Vekting

15 studiepoeng

15 studiepoeng

Namn

Tematisk masterseminar

Master Seminar

Masteroppgåve

Master Thesis

Undervisning

Vår

Haust/vår

Eksamen

Haust/vår

Haust/vår

KUN206: Områdestudium vert berre tilbode dersom instituttet kan innvilga midlar til ekskursjon det gjeldande semesteret.

Innpassing av andre emne må godkjennast av fagmiljøet før studenten kan melda seg opp til eksamen i emnet.

Følgjande emne frå Universitetet i Bergen er førehandsgodkjende:

LITTEHF: Litteraturteori - fellesemne (15 stp)

Mastergradsemne ved dei norske institutta i Roma og Athen kan òg inngå i studiet. (Sjå avsnitt om delstudium i utlandet.)

Yrkesvegar

Studiet skal gjera studentane skikka til å gå inn i følgjande yrkesfunksjonar:

1. Kunsthistorisk forsking og kunsthistorieundervisning på høgt nivå.

2. Kunstformidling i museum og andre formidlingsinstitusjonar, kulturjournalistikk og informasjonsarbeid.

3. Kunst- og kulturminneforvaltning på sentralt og lokalt plan.

Delstudium i utlandet

Masterstudentar i kunsthistorie kan ta inn valfrie emne på inntil 30 studiepoeng på masternivå frå andre fag ved Universitetet i Bergen, andre norske eller utanlandske lærestader.

Utvekslingsopphald som strekkjer seg over eit heilt semester (30 studiepoeng) må leggjast til vårsemesteret, andre semester i høve til normalprogresjon. Alle utvekslingsopplegg skal godkjennast av fagmiljøet før utvekslinga finn stad.

Oppstart

Haust.

Planforslag

Tilrådd progresjon:

1. semester HAUST: KUN312, KUN311
2. semester VÅR: KUN321, KUN256 eller KUN323
3. semester HAUST: KUN350
4. semester VÅR: KUN350

Dette er ei rettleiande oversikt over emne som går inn som ein del av studieprogrammet og er basert på studiestart i haustsemesteret. Det kan kome endringar.

Meir infomasjon

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium.
E-post: studierettleiar@lle.uib.no