Hjem

Institutt for sosialantropologi

Studere sosialantropologi

Hvorfor sosialantropologi?

- Faget gir kunnskap som er helt uvurdelig for å forstå verden vi lever i, sier Kajsa Amundsen. Sammen med Malin Kleppe loser hun bachelorstudentene gjennom spennende diskusjoner, antropologiske klassikere og artikler som aldri tar slutt. Vi har tatt en prat med de to undervisningsassistentene.

Malin Kleppe og Kajsa Amundsen er instituttets nye undervisningsassistenter.
Malin Kleppe og Kajsa Amundsen er instituttets undervisningsassistenter.
Foto:
Nina Bergheim Dahl

Kajsa og Malin manøvrerer bachelorstudentene i stø kurs mot eksamen. I duskregn og grønne omgivelser i Muséhagen understreker de viktigheten av antropologi, deler erfaringer fra feltarbeid og gir nyttige tips om livet som student.

Hvorfor sosialantropologi?

De har selv gått hele løpet fra bachelor- til masterprogrammet: Malin fullførte masteren sommeren 2015 etter å ha skrevet om asylsøkere i London, mens Kajsa sitt masterprosjekt handlet om kvinner i Oman i Midtøsten. Noen år tidligere havnet de to i introduksjonskurset for sosialantropologi av ulike grunner. Malin fordi hun hadde reist rundt i India og ville tilbake, for Kajsa var det mer en tilfeldighet at hun satt der i forelesningssalen. Hun innrømmer at hun vurderte å hoppe av antropologistudiene etter det første året, fordi hun ikke klarte å få tak i hva hun kunne bruke faget til.

- I ettertid ser jeg at antropologi er perfekt for meg. Kunnskapen man tilegner seg er uvurderlig for å forstå verden vi lever i. Og så får man tilfredsstilt nysgjerrigheten. - Ja, mange opplever bacheloren som overraskende teoritung, men de virkelige aha-opplevelsene kommer gjerne etter et år eller to, istemmer Malin. Som studenter var både Malin og Kajsa aktive utenfor studiene, noe som gjorde at de i stor grad kunne sette teori ut i praksis.

Engasjer deg, student!

Mange som snuser på sosialantropologi gjør det fordi de har en driv til å utrette noe: å minske den globale klimatrusselen, lære seg et nytt språk eller bekjempe rasisme. Frivillig arbeid og verv ved siden av studiene er populært. Kajsa har vært medlem i Røde Kors i en årrekke. Her har hun vært alt fra flyktningguide, sittet i distriktsrådet og ledet en multikulturell turgruppe som har vært både på Galdhøpiggen og Bergens syv topper. Kajsa var også studentpraktikant ved den norske ambassaden i Abu-Dhabi et halvt år. - Uansett hva man studerer vil deltidsjobber og frivillige verv gjøre en bedre rustet  til arbeidslivet senere. Det finnes så mange ulike felt og engasjere seg i som student, både faglig og sosialt.

Ved Institutt for sosialantropologi er det to studentdrevne organisasjoner. Kula Kula er studentenes eget antropologiske tidsskrift, og passer for helt ferske så vel som mer erfarne studenter. Fagutvalget jobber for studentenes interesser. - Bli med i fagutvalget, det anbefales! sier Kajsa, som var med i to semestre og understreker at det var ekstra stas å bli kjent med studenter fra andre antropologikull.

Malin begynte å jobbe som frivillig på et asylmottak i løpet av bachelortiden. Hun har vært aktiv på feltet siden, blant annet som leder for KIA region Hordaland, som står for Kristent Interkulturelt Arbeid. - Den opprinnelige planen om å reise tilbake til India endret retning i løpet av studiene, og ble formet av det jeg gjorde på fritiden, sier hun. - Jeg og! utbryter Kajsa. Hun traff mange spennende folk fra Midtøsten i løpet av studietiden, ble nysgjerrig på språket, kulturen og regionen. Hun valgte derfor å fordype seg i arabisk.

Frie studiepoeng - en verden av muligheter

Bachelorstudiet inkluderer to hele semestre med andre studier enn de obligatoriske antropologiemnene. Noen innpasser tidligere studier, men de fleste benytter anledningen til å fordype seg i en annen faglig interesse. Mange reiser på utveksling. - Flere fra mitt kull som reiste på utveksling ble så fascinert av oppholdet at de dro tilbake som masterstudenter på feltarbeid 1-2 år senere, sier Kajsa. For henne selv ble arabiskstudiene en viktig inngangsport til Midtøsten. Malins frie studiepoeng inneholdt andre interesser: ett semester om migrasjon og menneskerettigheter, med opphold i India, før emner innen religion og psykologi ved UiB. - Jeg gjorde min egen greie og ville prøve noe utenfor SV-fakultetet. Bruk de frie studiepoengene for alt det er verdt! oppfordrer hun.

Feltarbeidet: den antropologiske svenneprøven

I faget heter det at man ikke er en ordentlig antropolog uten å ha vært på feltarbeid. Som bachelorstudent skrev Malin om asylbarn i Norge og ville jobbe videre innenfor feltet. - Tematikken for masteren min ble farget både av mitt frivillige arbeid og bacheloroppgaven, sier hun. Malins masterprosjekt handlet som nevnt om asylsøkere i London. Hun fulgte tett åtte menn som hadde gjennomgått, eller var midt i, en asylprosess etter å ha kommet fra land som Iran, Irak, India, Burundi og Sudan. Det syntes å være en forestilling av ‘hvordan en flyktning er', som får konsekvenser for hvordan de kunne presentere seg selv i asylprosessen, og i dagliglivet utenfor. Dypest sett, en konsekvens for hvem de kunne være.

Kajsas feltarbeid bestod i å ta del i folks hverdagsliv. Hun var på et mindre tettsted i Oman på den arabiske halvøy, og forsket på kvinners forhold til tradisjoner og endring. - Jeg ville ha en innfallsvinkel som handlet om deres måte å fremstille seg selv på, sier Kajsa. - Jeg fant fort ut at dette er kvinner som er utrolig stolte av kulturen og tradisjonene sine. Samtidig er de også svært teknologisk oppdaterte og moderne, sier hun.

Antropologer gjør feltarbeid på de mest utenkelige steder og på de snodigste tematikker. For ferske masterstudenter som ikke har hatt mer praktisk kursing enn minifeltarbeid på SANT100 er det er umulig å se for seg hva man har i vente. Det tar tid å skape tillit, få folk til å åpne seg, bli inkludert, men plutselig sitter man der og noterer i en rasende fart. Malin ble vist deler av London hun aldri ville besøkt som turist, kjente fastemåneden ramadan på kroppen og tok mye nattbuss. - Flere av mine informanter var tidvis hjemløse. Én, som tidligere var skogvokter, laget seg en permanent bopel i skogen, forteller Malin. - De gode funnene kommer som regel ikke når man stiller spørsmål, sier Kajsa. - Jeg deltok i helt dagligdagse situasjoner, som å steke brød eller pynte bruden til bryllup, og plutselig kunne samtalen vende over til noe svært interessant. Man får unik innsikt rett og slett fordi man er tilstede, konkluderer hun.

Er antropologi nyttig?

- For det første: antropologiske innsikter og erfaringer man har kjent på kroppen på feltarbeid er gull verdt uansett hva man velger å gjøre videre i livet, understreker Kajsa. Antropologer er fleksible og har evnen til å se hvordan de små tingene henger sammen med det store bildet. Malin legger vekt på hvordan man blir i stand til å se det komplekse i problemstillinger, men samtidig ha verktøyene til å gjøre det forståelig. Hun er selv et levende eksempel på nyttiggjøring av kunnskapen hun har opparbeidet seg. Hun startet like godt egen virksomhet her i Bergen. - I England har de mye mer fokus på rettighetsorganisasjoner for asylsøkere, det har vi ikke her. Så jeg startet en selv, forteller hun. Organisasjonen samarbeider med et advokatfirma, og bistår med rettshjelp der det er behov.

- Det jeg vil formidle til bachelorstudenter der ute er at antropologi er anvendelig! Det som kan virke fjernt og teoritungt på en forelesning kan belyse veldig praktiske hendelser du møter i hverdagslivet. Det er utrolig gøy når du ser det!