Prognostiske markører ved brystkreft

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner, og er etter lungekreft hyppigste årsak til kreftrelatert død. Primærbehandling er operasjon. Tilleggsbehandling i form av cellegift benyttes i undergrupper for å unngå tilbakefall. Cellegift kan gi alvorlige bivirkninger, og bedre markører for å velge ut rett pasient til rett behandling er viktig.

I dette doktorgradsprosjektet har vi undersøkt ulike markører ved brystkreft, med særlig fokus på celledeling (proliferasjon) i brystkreftsvulster. Studier har vist at andel kreftceller som deler seg har betydning for prognosen samt at behandling med visse typer cellegift kan gi økt overlevelse hos pasienter som har kreftsvulster med høy celledeling. Vurdering av celledelingsmarkøren Ki67 ble fra 2010 inkludert i brystkreftbehandlingen i Norge. Pasienter som har en kreftsvulst med høy celledeling (såkalt Luminal B type av brystkreft), får i dag tilleggsbehandling med cellegift. Internasjonalt finnes imidlertid ingen full enighet om hvordan celledeling skal bestemmes eller hvilken grense for Ki67 man skal sette for utvelgelse av pasienter til cellegiftbehandling.

Et viktig funn i denne avhandlingen er at tellinger av celledeling i svulsten varierer avhengig av hvilken type tumorprøve man analyserer (sylinderbiopsi, snitt fra operasjonspreparat, vevsmikromatriser). Behandlingsgrenser etablert på vevsmikromatriser kan føre til overbehandling med cellegift. Videre er det vist at en enklere metode for telling av celledelinger kan benyttes for å velge ut hvilke pasienter som kan trenge cellegiftbehandling etter operasjon.

Studien har gitt økt kunnskap om måling av celledeling ved brystkreft, og dette kan danne grunnlag for bedret diagnostikk og behandling av denne pasientgruppen.

Personalia:

Gøril Knutsvik (f.1971) er oppvokst på Sola og avla medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Bergen i 2000. Hun arbeider nå som overlege ved Avdeling for Patologi, Haukeland Universitetssykehus. Doktorgradsarbeidet er finansiert gjennom et stipend fra Helse Vest RHF. Arbeidet er utført ved Centre for Cancer Biomarkers, K1, Gades laboratorium for patologi, Universitetet i Bergen i perioden 2011-2016, under veiledning av professor Lars A. Akslen og førsteamanuensis II Ingunn Stefansson.