Når kan Norge returnere en asylsøker til internflukt?

Avhandlingen ser på bruken av internflukt-bestemmelsen i Flyktningkonvensjonen av 1951. Denne bestemmelsen begrenser en asylsøkers rett til flyktningstatus om hun kan finne beskyttelse i et annet område av hjemlandet enn stedet hun flyktet fra. For eksempel kan en asylsøker fra Kandahar bli sendt tilbake til Afghanistan om hun kan finne beskyttelse i Kabul. 

Internflukt-bestemmelsen er ikke omtalt i Flyktningkonvensjonen, men bruken av den skjøt fart på midten av 80-tallet som svar på en økende strøm av asylsøkere fra ikke-vestlige land, inkludert fra mange land i borgerkrig.  I dag er internflukt -bestemmelsen brukt i de fleste europeiske land, også Norge. Dette har vært omstridt, både når det gjelder hva som kan tolkes inn i Flyktningkonvensjonen og hvilke kriterier som skal legges til grunn. Mangelen på klarhet har blitt utnyttet av mange stater til å utvide bruken av internflukt. 

I avhandlingen redegjør Schultz om forholdet mellom internfukt-bestemmelsen og kriteriene som legges til grunn for å få flyktningstatus. Hun konkluderer at internflukt-bestemmelsen ikke er et påbud i Flyktningkonvensjonen. Samtidig finnes det begrensede forhold hvor staten kan henvise en asylsøker til internflukt.  Forhold som barnets beste, bevegelsesfrihet og tidligere forfølgelse er forhold som bør tas med i betraktningen. 

Tidligere skulle avslag om asyl og retur til internflukt begrunnes med at det var både “trygt” og “rimelig” for vedkommende å returnere til hjemlandet. Dette er i tråd med anbefalinger fra UNHCR og med statspraksis fra de aller fleste land som bruker internflukt-bestemmelsen. 

I oktober 2016, som følge av regjeringens innstramminger i asylfeltet, ble dette rimelighetskravet fjernet. Det gjør Norge til et av de landene i Europa med lavest terskel for å returnere asylsøkere til internflukt. Schultz hevder at fjerningen av rimelighetskravet overskrider grensene for bruken av internflukt i flyktningretten.

Norge avslår årlig hundrevis av asylsøknader (171 i 2014, 225 i 2013 og 417 i 2012). Tall for 2016 viser at det fra Afghanistan ble avist 170 søknader om asyl med grunnlag i internflukt-bestemmelsen. Internflukt er en viktig grunn til at asylsøkere fra land som Afghanistan, Somalia, Irak og Nigeria ikke får opphold i Norge.

Personalia: 
Jessica Schultz (f. 1973) er jurist (JD) fra Columbia University i USA. Doktorgradsstipendiat var en del av prosjektet “Migration to Norway – Flows and regulations” finansiert av Forskningsrådet. Hun er nå ansatt som seniorrådgiver ved Chr. Michelsens institutt. Veileder har vært professor Terje Einarsen.