Home
New phds

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Ny doktorgrad

Når kan Norge returnere en asylsøker til internflukt?

Jessica Leigh Schultz disputer fredag 3.2.2017 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: “The Internal Protection Alternative in Refugee Law: Treaty basis and scope of application under the 1951 Convention relating to the Status of Refugees and its 1967 Protocol."

Main content

Avhandlingen ser på bruken av internflukt-bestemmelsen i Flyktningkonvensjonen av 1951. Denne bestemmelsen begrenser en asylsøkers rett til flyktningstatus om hun kan finne beskyttelse i et annet område av hjemlandet enn stedet hun flyktet fra. For eksempel kan en asylsøker fra Kandahar bli sendt tilbake til Afghanistan om hun kan finne beskyttelse i Kabul. 

Internflukt-bestemmelsen er ikke omtalt i Flyktningkonvensjonen, men bruken av den skjøt fart på midten av 80-tallet som svar på en økende strøm av asylsøkere fra ikke-vestlige land, inkludert fra mange land i borgerkrig.  I dag er internflukt -bestemmelsen brukt i de fleste europeiske land, også Norge. Dette har vært omstridt, både når det gjelder hva som kan tolkes inn i Flyktningkonvensjonen og hvilke kriterier som skal legges til grunn. Mangelen på klarhet har blitt utnyttet av mange stater til å utvide bruken av internflukt. 

I avhandlingen redegjør Schultz om forholdet mellom internfukt-bestemmelsen og kriteriene som legges til grunn for å få flyktningstatus. Hun konkluderer at internflukt-bestemmelsen ikke er et påbud i Flyktningkonvensjonen. Samtidig finnes det begrensede forhold hvor staten kan henvise en asylsøker til internflukt.  Forhold som barnets beste, bevegelsesfrihet og tidligere forfølgelse er forhold som bør tas med i betraktningen. 

Tidligere skulle avslag om asyl og retur til internflukt begrunnes med at det var både “trygt” og “rimelig” for vedkommende å returnere til hjemlandet. Dette er i tråd med anbefalinger fra UNHCR og med statspraksis fra de aller fleste land som bruker internflukt-bestemmelsen. 

I oktober 2016, som følge av regjeringens innstramminger i asylfeltet, ble dette rimelighetskravet fjernet. Det gjør Norge til et av de landene i Europa med lavest terskel for å returnere asylsøkere til internflukt. Schultz hevder at fjerningen av rimelighetskravet overskrider grensene for bruken av internflukt i flyktningretten.

Norge avslår årlig hundrevis av asylsøknader (171 i 2014, 225 i 2013 og 417 i 2012). Tall for 2016 viser at det fra Afghanistan ble avist 170 søknader om asyl med grunnlag i internflukt-bestemmelsen. Internflukt er en viktig grunn til at asylsøkere fra land som Afghanistan, Somalia, Irak og Nigeria ikke får opphold i Norge.

Personalia: 
Jessica Schultz (f. 1973) er jurist (JD) fra Columbia University i USA. Doktorgradsstipendiat var en del av prosjektet “Migration to Norway – Flows and regulations” finansiert av Forskningsrådet. Hun er nå ansatt som seniorrådgiver ved Chr. Michelsens institutt. Veileder har vært professor Terje Einarsen.