Når en hellig ild blir en trofast venn

Hunden er menneskets beste venn, sies det. Hvordan og hvorfor danner mennesker meningsfulle og potensielt vedvarende personlige relasjoner med ikke-menneskelige vesen? Og i hvilken grad kan disse sammenlignes med relasjoner mellom mennesker? Dette er to av hovedspørsmålene denne avhandlingen belyser, med utgangspunkt i feltarbeid blant parsiene i India. Deres religion, zoroastrianisme, kan spores tilbake til Iran før vår tidsregning. Den religiøse utøvelsen til dagens parsiere er gjerne sentrert rundt en av de mange ildtemplene som alle huser en helliggjort ild som blir holdt kontinuerlig brennende - de eldste i flere hundre år.

I tempelet blir ilden tilbedt ved at man ofrer sandeltre samt resiterer bønner. Den blir behandlet som et levende vesen som ikke bare trenger tre for å overleve, men også omsorg og støtte. Mange parsiere kommuniserer med ilden og ber om lykke, god helse og svar på sine bønner. Og de føler seg hørt. Her starter personifiseringen av ilden.

Basert på intervjuer med over 50 parsiere er et av mine hovedfunn at mange informanter danner personlige relasjoner med ilden. Ilden blir sjelden tilegnet menneskelige trekk, men relasjonen informantene beskriver kan sammenlignes med mellommenneskelige relasjoner: det dannes et narrativ om når og hvordan relasjonen startet, et særegent interaksjonsmønster mellom tilbeder og ild oppstår, og en tilknytning på et emosjonelt nivå utvikles. Flere informanter opplever å bli hørt og sett av en partner som alltid er tilgjengelig for sosial og emosjonell støtte. Det er gjerne dette aspektet som gjør at relasjonen av noen blir opplevd som mer tilfredsstillende enn allerede eksisterende mellommenneskelige relasjoner. I avhandlingen utforskes de sosiale, kulturelle, rituelle og psykologiske prosessene som bidrar til denne særegne relasjonsbyggingen.

Personalia

Håkon Naasen Tandberg (f. 1982) er født og oppvokst i Haugesund, men bor nå i Halden etter å ha vikariert som lektor ved AHKR. Han har en mastergrad i religionsvitenskap fra Universitetet i Bergen hvor temaet var koblingen mellom religion og generøsitet.