Omstridt oljesand og pragmatiske urfolk

I flere tiår har utviklingen av oljesand-industrien hatt direkte og indirekte innvirkning på urbefolkningen i Wood Buffalo, Alberta, Canada. I denne avhandlingen spør Wanvik hvorfor enkelte urfolkssamfunn støtter utvinningsindustriens aktiviteter til tross for betydelig miljø-ødeleggelser og påfølgende begrensninger på deres tradisjonelle praksiser.

Wanvik undersøker dette ved å beskrive hvordan oljesandområdenes styresett de siste ti-årene er blitt delegert til oljeindustrien. Han analyserer hvordan industrien har overtatt ansvaret for alt fra konsultasjoner til omfattende konsekvensanalyser og kompensasjonsavtaler med berørte parter. Disse kompensasjonsavtalene gir marginaliserte urfolkssamfunn tilgang til sårt tiltrengte tjenestetilbud innen vann, kloakk, skole, helse, kultur, samt støtte til kartlegging av egne tradisjonelle praksiser som jakt, fangst og sanking. Mange lokalsamfunn inngår også kontrakter som underleverandører til industrien i form av transport, catering, osv. Men det er sårbare avtaler. Fall i oljepriser og globale finanskriser presser selskapenes lønnsomhet, og dette undergraver avtalene. Mange urfolkssamfunn opplever at tilbudene og inntektene forsvinner.

I denne situasjonen blir det desto viktigere for sårbare urfolkssamfunn å benytte seg av de mulighetene som åpner seg. De forhandler frem avtaler med industrien som sikrer dem økonomiske ressurser til å kartlegge sine historiske landrettigheter. Slik styrker de sakte men sikkert sin forhandlingsposisjon overfor myndigheter og industri for å utvide selvråderetten som de har kjempet for i århundrer.

Wanvik ønsker med denne forskningen å kaste lys over hvilke utfordringer vi som samfunn står overfor når store energiprosjekter skal utvikles i kulturelt og miljømessig sårbare områder.

Personalia 


Tarje I. Wanvik (f. 1974) er samfunnsgeograf ved institutt for geografi, og initiativtaker til forskningskollektivet Spaces of climate and energy laboratory”(SpaceLab).