Sykdommen «Mouthrot» hos oppdrettslaks

Sykdommen Mouthrot utgjør et stort helse- og velferdsproblem i oppdrett av laks langs vestkysten av Nord-Amerika. Sykdommen ligner på tannkjøttsykdom hos pattedyr og den opptrer vanligvis i de første månedene etter overføring til merder i sjø. Mouthrot skyldes bakterien Tenacibaculum maritimum og er i dag hovedårsaken til at det fortsatt brukes antibiotika i denne regionen. Mouthrot resulterer i økonomiske tap som følge av direkte fiskedødelighet, samt kostnader knyttet til behandlinger og fordi fisken presterer dårligere senere i produksjonsforløpet.

Målet med denne doktorgraden var å få mer kunnskap om T. maritimum i British Columbia (BC), Canada og hvilken rolle den hadde i utviklingen av Mouthrot, slik at næringen kunne utvikle sykdomsforebyggende tiltak for å redusere bruken av antibiotika og redusere tap.

En genetisk karakterisering av T. maritimum- isolater samlet fra utbrudd av Mouthrot viste at disse isolatene kan deles inn i to grupper. Genetisk sett er disse isolatene nært beslektet med isolater fra rognkjeks og laks i Norge, samt laks i Chile. Utvalgte T. maritimum- isolater fra BC ble brukt i utviklingen av en smittemodell hvor man benyttet Atlantisk laks. Gjennom disse forsøkene ble det for første gang vist at T. maritimum er den bakterien som forårsaker Mouthrot i BC, og at bakteriene lett kan overføres fra syke til friske individer. Ettersom Mouthrot hovedsakelig påvirker laksesmolt, er det behov for flere studier for å undersøke sammenhengen mellom smolt og risiko for å utvikle sykdommen.

Inaktiverte hel-celle vaksiner ble produsert og testet ved hjelp av smittemodellen som ble utviklet. Selv om vaksinene ga en antistoffrespons hos vaksinert laks, ga vaksinen ingen beskyttelse mot sykdommen i forsøk. Fremtidig forskning bør derfor fokusere på andre sykdomsforebyggende tiltak som inkluderer uttesting av andre vaksinetyper. Dette krever imidlertid en god forståelse av hvordan T. maritimum klarer å infisere laksen.

Personalia

Fransk-britisk-kanadiske Kathleen Frisch er utdannet veterinær med bachelorgrad i veterinærvitenskap fra University of Melbourne (2009) og mastergrad i akvatiske veterinærstudier fra University of Stirling (2011). Kathleen har jobbet som fiskehelseansvarlig hos Cermaq Canada i flere år, før hun i 2015 begynte i Cermaq Group AS sin forskningsavdeling i Bergen for å gjennomføre en nærings-PhD ved Universitetet i Bergen.

Arbeidet er finansiert av Forskningsrådet og PHARMAQ AS.