Maternell diabetes mellitus påvirker blodstrøm i fosteret

Når mor har diabetes mellitus i svangerskapet, er det økt risiko for fosterkomplikasjoner. Og på tross av god oppfølging og blodsukkerregulering, er det høy forekomst av store barn. Lunds ultralydstudie er utført for å få en bedre forståelse av hvilke faktorer som gir økt risiko mot slutten av svangerskapet og hva som påvirker fosterveksten.

I en gruppe gravide med diabetes type 1 eller type 2, ble mor og foster fulgt med undersøkelser 5 – 6 ganger gjennom hele svangerskapet. Ved hjelp av ultralyd beregnet man blodvolum, som strømmer fra morkaken til fosteret, og fordelingen av navleveneblodet ble kartlagt. Blodstrøm ble relatert til mors blodsukker, kroppsmasse og vektoppgang, og til barnets fødselsvekt. Funnene ble sammenliknet med svangerskap hos friske kvinner.

Studien viser at blod fra morkaken, rikt på oksygen- og næring, ble fordelt ulikt i fosterkroppen ved diabetes hos mor. Fosterets hjerte og hjerne fikk en mindre andel av det oksygenrike blodet mot slutten av svangerskapet, og dette kan være relatert til økt risiko for fosterdød og fødselskomplikasjoner. Fosterleveren fikk en større andel næringsrikt blod, noe som er vist å fremme fostervekst. Dette var mest uttalt før 30 svangerskapsuker, deretter var blodvolumene redusert i forhold til fosterstørrelsen. Dette kan være et uttrykk for at morkaken ikke lenger fungerer optimalt, noe som også er knyttet til økt risiko.

Høyt langtidsblodsukker hos mor (HbA1C) var relatert til lavere blodvolum til hjerte/hjerne, og høyere blodvolum til fosterleveren. Mors kroppsmasse og vektoppgang påvirket fosterblodstrøm; hos overvektige, og gravide med for høy vektoppgang, var den venøse blodstrømmen til fosterleveren høyest, og disse kvinnene fikk også de største barna.

Funnene i Lunds studie gir en bedre forståelse av fosterfysiologien ved diabetes hos mor.

Personalia

Agnethe Lund er spesialist i kvinnesykdommer og fødselshjelp, og overlege ved Kvinneklinikken, Haukeland Universitetssjukehus. Studien er finansiert med forskningsmidler fra Helse Vest, datainnsamling ble utført ved Kvinneklinikken.

Lund har vært stipendiat ved Klinisk Institutt 2, Universitetet i Bergen. Hovedveileder er Jörg Kessler (PhD), biveiledere Cathrine Ebbing (PhD) og Torvid Kiserud (professor).