Home
New phds

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Ny doktorgrad

Reoperasjoner etter fremre korsbåndskirurgi

Andreas Persson disputerer 06.09.19 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: "Risk factors for revision after anterior cruciate ligament reconstruction".

Main content

Avhandlingen undersøker hvordan pasientfaktorer og valg av operasjonsmetode påvirker risikoen for reoperasjon etter en fremre korsbåndsoperasjon. Hovedfunnene tyder på at ung alder og noen operasjonsmetoder er assosierte med høyere forekomst av reoperasjon.

Fremre korsbåndsskade er den vanligste alvorlige kneskaden og rammer fremst unge. I Norge blir omtrent halvparten operert for å forbedre sin knefunksjon, og 60-70% av de opererte kommer tilbake til samme funksjonsnivå som før skaden. Resultatene etter reoperasjon er dessverre ikke like gode.

I Norge brukes vanligvis sener fra baksiden av låret (hamstringssenegraft) eller fra forsiden av kneleddet (patellarsenegraft) til å erstatte det skadete korsbåndet. Mange fiksasjonsmetoder er tilgjengelige for å feste det nye korsbåndet.

Formålet med avhandlingen var å undersøke innvirkningen av pasientens alder og kjønn samt valg av graft og graftfiksasjon på hyppigheten av reoperasjoner. Avhandlingen består av 3 artikler som hovedsakelig baserer seg på data fra Nasjonalt korsbåndsregister som har samlet informasjon om korsbåndsoperasjoner i Norge siden 2004. Data er også innhentet fra tilsvarende nasjonale registre i Sverige og Danmark.

I den første artikkelen sammenlignes hyppigheten av reoperasjon etter bruk av hamstringssenegraft og patellarsenegraft i Norge. Hamstringssenegraft var det vanligste graftet, og totalt 4,2% av pasientene ble reoperert i løpet av de første 5 årene. Patellarsenegraft hadde i alle aldersgrupper mindre reoperasjoner sammenlignet med hamstringssenegraft, spesielt hos unge.

I de to neste artiklene presenteres bruken og resultatene av de ulike fiksasjonsmetodene i Norge og Skandinavia. Mange ulike metoder er i bruk, og noen fiksasjonsmetoder ved bruk av hamstringssenegraft hadde økt risiko for reoperasjon.

Resultatene fra prosjektet er viktige for å gi informasjon til pasienter ved valg av behandlingsmetode, og for å forbedre resultatene etter rekonstruksjon av fremre korsbånd.

Personalia

Andreas Persson (f. 1982) er utdannet lege ved Universitetet i Bergen i 2009 og har tidligere arbeidet ved Ortopedisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus, der det aktuelle prosjektet ble startet. Han arbeider nå i en klinisk fordypning/forskningsstilling innenfor artroskopisk kirurgi ved Ortopedisk avdeling avd. Ullevål, OUS/Senter for idrettsskadeforskning.

Avhandlingen utgår fra Nasjonalt korsbåndregister, Ortopedisk klinikk, Haukeland universitetssjukehus, Klinisk Institutt 1 ved Universitetet i Bergen og Senter for idrettsskadeforskning ved Norges Idrettshøyskole.