Home
New phds

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Ny doktorgrad

Sammenheng mellom hjerneforandringer og symptomer ved demens

Ragnhild Eide Skogseth disputerer onsdag 16. oktober 2019 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: «Biomarker and pathology studies in neurodenerative cognitive impariment».

Main content

Demens med Lewy-legemer er en av de vanligste demenssykdommene, men lite kjent. Mange får feil diagnose. Personer med demens med Lewy-legemer lever kortere og trenger tidligere sykehjemsinnleggelse enn de med Alzheimers sykdom. Skogseth og medarbeidere fulgte 242 personer fra demensdiagnose til død som ledd i Demensstudien på Vestlandet (Demvest), med spesielt fokus på symptomer som er vanlige ved demens med Lewy-legemer. 56 av pasientene ble obduserte. 73% av de som hadde med demens med Lewy-legemer fikk rett diagnose i live. Studien viser at flere fanges opp når en fokuserer på diagnosen. Tidlig diagnose gir bedre behandling og informasjon til pasient og pårørende.

Opptil 80% av personer med Parkinsons sykdom får demens. Noe svekkelse av tankefunksjoner ses hos en del Parkinsonpasienter allerede ved diagnose. Obduksjonsstudier viser at Parkinsonpasienter ofte har Alzheimerforandringer i tillegg til Lewy-legemeforandringer som definerer Parkinson sykdom og demens med Lewy-legemer. Skogseth og medarbeidere undersøkte om det var sammenheng mellom spinalvæskebiomarkører og svekkede tankefunksjoner hos nydiagnostiserte Parkinson-pasienter. Både Lewy-legeme- og Alzheimer biomarkører var forbundet med svekkede tankefunksjoner. Resultatet tyder på at både Lewy-legeme- og Alzheimer-forandringer bidrar til tidlig svekkede tankefunksjoner ved Parkinsons sykdom.

Nevropsykiatriske symptomer som angst, depresjon, hallusinasjoner og apati er vanlige ved demens. Disse symptomene reduserer livskvaliteten til pasienter og pårørende og er forbundet med dårligere prognose. Større forståelse av mekanismene bak kan gi bedre behandling. Skogseth og medarbeidere undersøkte blant deltakere i Demvest om det var sammenheng mellom nevropsykiatriske symptomer og spinalvæskebiomarkører hos personer med Alzheimers sykdom. Resultatet tyder på at apati, det vanligste og mest varige nevropsykiatriske symptomet, kan ha sammenheng med nevrofibrillære floker, en type Alzheimer-hjerneforandring.

Personalia

Ragnhild Eide Skogseth er utdannet cand.med. fra Universitetet i Bergen og lege i spesialisering i geriatri på Haraldsplass diakonale sykehus.