Metodeutvikling innenfor malaria diagnostikk

Halvparten av jordens befolkning har risiko for malariasmitte. Malaria er en tropisk parasittsykdom som smitter via mygg. Det finnes fem ulike typer/species som infiserer mennesker. I følge Verdens helseorganisasjon (WHO) var det i 2017 219 millioner malaria tilfeller på verdensbasis, hvorav 92% forekom i Afrika. Antall malaria dødsfall samme år ble estimert til 435 000. Rutinediagnostikk for malaria er mikroskopi og hurtigtester med varierende nøyaktighet og forholdsvis lav deteksjonsgrense.

Det siste tiåret har det vært fokus på utvikling og anvendelse av DNA-baserte amplifiseringsmetoder (PCR) innenfor malaria forskning og som referansemetode i rutinediagnostikken.Vi utviklet en ny malaria PCR metode som viste seg å ha mye høyere følsomhet (spesifisitet og sensitivitet) enn mikroskopi, og med lavere deteksjonsgrense enn malaria PCR metodenes gullstandard. Metoden gir kvalitative svar (ja/nei malaria), og kan detektere alle fem malaria typene (genus-spesifikk). Malaria species kan bestemmes med sekvensering av PCR produktet. Vi utviklet også en species-spesifikk PCR, dog med litt lavere sensitivitet. Valg av hvilket gen som påvises påvirker deteksjonsgrensen; med flere kopier av målgenet blir det høyere sensitivitet.

Vår genus-spesifikke PCR ble valgt til å være gullstandard for malaria diagnostikk i en multisenter feberstudie i India. PCR metoden viste en malaria forekomst på 19% (N=1412), hvorav 71% ikke ble detektert med mikroskopi. Hvor stor andel av disse som eventuelt skyldes asymptomatisk malaria hos immune er ukjent.Vi konverterte vår kvalitative PCR metode til en såkalt real-time PCR, der amplifiseringen av malaria-DNA blir direkte påvist av fluoriserende signaler. Den direkte påvisningen gjør at metoden kan måle mengden malaria i blodet (kvantitative resultater). Real-time metoden ble sammenlignet med fem andre relevante real-time PCR metoder, og var den mest sensitive metoden for påvisning av alle fem malaria typer beskrevet hittil.

Personalia

Christel Gill Haanshus (f.1979) tok mastergrad i molekylærbiologi ved Universitet i Bergen, og har siden 2006 jobbet som spesialingeniør for Nasjonal Kompetansetjeneste for Tropiske Infeksjonssykdommer, Medisinsk Avdeling, Haukeland Universitetssykehus. Avhandlingen utgår fra Klinisk Institutt 2, Universitetet i Bergen. Hovedveileder har vært Stein Christian Mohn, med Kristine Mørch og Nina Langeland som biveiledere.