Langtkommen prostatakreft og prostatakreftdødelighet

Hormonresistent prostatakreft er sluttstadiet i sykdomsforløpet hvor kreftcellene ikke lenger responderer til hormonbehandling. Pasienter mer hormonresistent prostatakreft dør som regel av sykdommen til tross for nye, livsforlengende behandlingsmetoder som for eksempel cellegift. Prostatakreftdødeligheten i befolkningen defineres av informasjon registrert på dødsattester. Formålet med Löffeler sitt doktorgradsarbeid er å kartlegge pasientgruppen med hormonresistent prostatakreft og undersøke om dødsattestene av menn med prostatakreft beskriver dødsårsaken korrekt.

Alle pasienter som utviklet hormonresistent prostatakreft i Vestfold i årene 2000-2005 (før moderne cellegiftbehandling ble allment tilgjengelig) ble retrospektivt registrert og flere, lett tilgjengelige parametre (som for eksempel blodprøver) ble identifisert som definerer pasientenes prognostiske utsikter. Resultatene har betydning for riktig stratifisering av pasienter med hormonresistent prostatakreft som inkluderes i studier som undersøker den livsforlengende effekten av nye behandlingsmetoder.

Sykehistorien til 764 pasienter som hadde prostatakreft og som døde i perioden 2009-2014 ble gjennomgått og dødsårsaken som var angitt på dødsattesten revurdert. Det ble påvist en betydelig overregistrering av prostatakreft som dødsårsak i undersøkelsesperioden.

I samme undersøkelsen fant man at den gamle praksisen med å ikke gi helbredende behandling til menn eldre enn 75 år kunne føre til økt dødelighet og andre komplikasjoner i denne aldersgruppen.

Personalia

Sven Löffeler (f. 1972 i Köln, Tyskland) er spesialist i generell kirurgi og urologi og overlege ved urologisk seksjon ved Sykehuset i Vestfold. Doktorarbeidet ble utført ved urologisk seksjon ved Sykehuset i Vestfold med overlege Dr. med. Erik Skaaheim Haug som veileder.

Avhandlingen utgår fra Klinisk Institutt 1 ved Universitetet i Bergen og ble finansiert av forskningsmidler fra Sykehuset i Vestfold.