Hva er hensikt?

I dagens debattklima tones ofte betydningen av hensikt ned i bedømmelsen av andres handlinger til fordel for en vektlegging av effektene av det de gjør. Likevel vil nok de fleste mene at hensikter har betydning i moralske vurderinger. Tilsvarende er det liten tvil om at hensikter har betydning for grensen mellom rett og urett i strafferetten, slik rettsviteren Ragnar Knoph argumenterte for i sin avhandling fra 1921.

Til tross for denne innsikten mangler strafferetten en klar teoretisk forståelse av hensiktsbegrepet. Dette har resultert i en undervurdering av hvor utbredt hensiktsforsettet reelt sett er i strafferetten.

Hva er så hensikt? Spørsmålet søkes besvart av stipendiat Katrine Holter i en ny juridisk doktoravhandling fra Universitetet i Bergen.

Holter introduserer leseren for den språkanalytiske intensjonsteorien til Elizabeth Anscombe (1919–2001), en av historiens betydeligste kvinnelige filosofer. Med utgangspunkt i Anscombes filosofi foreslår Holter en rekonstruksjon av det gåtefulle hensiktsbegrepet i strafferetten som svarer bedre til normal språkbruk.

Det overraskende svaret som Holter presenterer, er at hensiktsforsettet ikke regulerer et mentalt fenomen slik man tidligere har antatt. Hensikt er en meningsgivende logisk struktur i handling som reflekteres i en logisk form i handlingsbeskrivelser. Den logiske strukturen skapes gjennom bruk av menneskers evner til å ville noe, til å resonnere praktisk for å oppnå det man vil og til å vite hva man dermed gjør til et faktum. Hun argumenterer samtidig for at hensikt er et grunnbegrep av fundamental betydning både for meningsinnholdet i ulike forbrytelseskategorier og for den strafferettslige skylden.

Personalia

Katrine Holter (f. 1987) begynte som stipendiat ved fakultetet i 2013. I dag jobber hun med strafferett i praksis som advokatfullmektig i Advokatfirmaet Sulland. 

Avhandlingen er en del av forskningsprosjektet "Strafferettssystemets funksjonalitet", som er finansiert av Trond Mohn Stiftelse.