Oppdagelsen av olje i menneskehetens vugge.

I Turkana, en region i Kenya kalt «menneskehetens vugge», ble det i 2012 funnet olje. Oljefunnet kom med håp og forventninger om utvikling og rikdom for alle, og spesielt for Turkanane. Turkanane driver tradisjonelt med nomadisk pastoralisme og de fleste er blitt historisk utelukket fra ressursene som kan komme fra et demokratisk, moderne samfunn. For første gang kunne Kenya dratt nytte av ressursene som oljeutvikling kan bringe. Etter fire år med oljeoperasjoner ser det ut som lite er endret. Blir det nye oljefunnet en forbannelse for både Turkana og Kenya?

I sin avhandling fokuserer Betti på hvordan etableringen av oljeoperasjoner i Turkana har satt i gang ulike sosiale og kulturelle prosesser. Oljen har både dempet og økt eksisterende konflikter mellom ulike grupper. Samtidig har oljen generert spørsmål knyttet til tilhørighet, identitet og allianse. Flere ulike grupper kretser rundt oljen, blant annet pastoralistene, politikere og oljeselskapene. Deres handlinger blir inspirert av denne karismatiske, magiske substansen. Det å være etnisk Turkana og bo i «menneskehetens vugge» bærer stolthet som nå er globalt anerkjent. For å bli en vellykket politiker, en «big man», må du kunne vise til en tett forbindelse til oljerelaterte prosesser og kunne kontrollere tilgang og sikre omfordelingen på en rettferdig måte. Betti viser hvordan oljeleting, boring og utvinning i Turkana tar uventede og overraskende retninger som utfordrer forståelsen og implementering av tekniske og vitenskapelige prosjekter.

Inspirert av geografen Michael Watts, har Betti brukt begrepet «the oil complex» for å illustrere kompleksiteten som preger oljens relasjoner til mennesker, landet, naturen, kosmologien og samfunnet. Synkretisk betyr at denne kompleksiteten er en sammenblanding av ulike elementer som konvensjonelt ikke tilhører samme kategorier. Langt fra å kun være en «forbannelse» har olje i dette tilfelle blitt en enestående styrke som har inspirert nye sosio-kulturelle prosesser.

Personalia

Marianna Betti fra Firenze har vært stipendiat ved Institutt for sosialantropologi ved Universitetet i Bergen. Hun fullførte en M.Phil. i «Anthropology of Development» fra samme institutt og har i tillegg en master i arkeologi fra UCLA. Veilerederne hennes har vært professor Ståle Knudsen og professor Bjørn Enge Bertelsen.