Adopsjon som barneverntiltak i Norge og USA

Hvorfor er adopsjon lite brukt i norsk barnevern, men mye brukt i amerikansk barnevern? I sin doktoravhandling undersøker Tefre hvordan adopsjon som barneverntiltak praktiseres og legitimeres i Norge og USA, på politisk og praktisk nivå. Fratakelse av foreldreansvar og adopsjon i barnevernet er det mest inngripende tiltaket staten kan benytte overfor familier for å beskytte barn. Adopsjon er kontroversielt og komplekst, på den ene siden representerer det et endelig juridisk brudd mellom barnet og dets biologiske familie. På den andre siden er det økende evidens for at det går bedre med barna som adopteres sammenlignet med barn som vokser opp i fosteromsorg.

Det teoretiske utgangspunktet bygger på to antagelser. For det første, at offentlige beslutninger som griper dypt inn i den private familiesfæren krever tydelige og forståelige begrunnelser for å kunne bli vurdert som legitime. For det andre, at barnevernspolitikk ikke bare utformes fra toppen, men gis sitt konkrete innhold gjennom skjønnsbaserte beslutninger foretatt av førstelinjetjenestene i møte med barn og familier.

Avhandlingen viser at kunnskap og vitenskap var sentralt for å legitimere adopsjonslovgivning i USA på midten av 90-tallet. Lovgiver var tydelig på at adopsjon er det foretrukne alternativet for plassering av barn som ikke kan tilbakeføres til sin biologiske familie. I Norge ble den samme kunnskapen mer fremtredende i politikken i årene rundt 2010, men blir samtidig klart avgrenset av det biologiske prinsipp.

I USA har lovgiver gitt førstelinjen et klart mandat for når adopsjon kan og bør anvendes. I Norge er lovgiver langt mindre tydelig i sitt mandat til barneverntjenesten, som dermed får lite hjelp fra lovgiver i vurderinger av når adopsjon er til barnets beste. Mangelen på tydelige føringer gjør at norsk adopsjonspraksis varierer betydelig.

Personalia

Øyvind Samnøy Tefre har Bachelor- og Mastergrad i administrasjon- og organisasjonsvitenskap fra Universitetet i Bergen. Doktorgradsarbeidet er utført ved Høgskulen på Vestlandet, Institutt for velferd og deltaking og Center for Research on Discretion and Paternalism ved Universitetet i Bergen. Tefre er ansatt ved Institutt for velferd og deltaking, Høgskulen på Vestlandet. Veileder for avhandlingen er Professor Marit Skivenes.