Tidevann og vær påvirker transport av varmt vann til Arktis

Denne studien viser at både tidevann og vær nord for Svalbard påvirker hvor mye energi som transporteres inn mot Polhavet med den nordligste greinen av Golfstrømmen. Nordvest for Svalbard møter det varme atlanterhavsvannet det undersjøiske fjellet Yermakplatået. Dette relativt grunne området kan sees på som en fartshump som atlanterhavsvannet enten må strømme over eller rundt for å kunne fortsette videre mot Polhavet. Hovedfunnet i studien er at strømmens rute over platået påvirkes av både tidevann og vær.

Tidevannet som dominerer i fleste havområder på jorda har en periode på rundt 12,4 timer. I tillegg til denne finnes det flere hundre svakere tidevannsperioder som også bidrar og samlet sett kan de sees på som et samspilt orkester. Det er allerede kjent at de bratte skråningene rundt Yermakplatået forsterker tidevannet med en periode på omkring en dag. Denne studien viser at forsterkningen er mest effektiv når strømmen langs platået er sterk, noe som er tilfellet om vinteren. Dette funnet er basert på modellkjøringer kombinert med målinger av strøm langs platået. Målinger av strøm oppå platået viser at lengre tidevannsperioder med varighet på rundt 14 og 28 dager også blir forsterket om vinteren. Vi foreslår derfor at det forstekende tidevannet med periode på omkring en dag overfører noe av energien til de lange tidevannsperiodene. I praksis vil det varme atlanterhavsvannet strømme inn mot Polhavet og havisen i en til to uker før det snur og tar med kaldere vann tilbake.

Været har også stor påvirkning på strømmens intensitet og hvilken rute den velger over platået. Sørlig vind som blåser langs med kysten akselererer både strømmen vest for Svalbard og den innerste og korteste ruten over platået. Når vinden blåser fra nord, svekkes disse og nå velger atlanterhavsvannet i stedet en lengre og mer nordlig rute over platået.

Personalia

Eli Anne Ersdal er født Tromsø i 1982. I 2009 fullførte hun sin master i geofysikk med spesialisering i fysisk oseanografi ved Geofysisk Institutt i Bergen og Universitetssenteret ved Svalbard (UNIS). Hun jobbet som statsmeteorolog ved på Meteorologisk institutt i Tromsø fra 2010, før hun returnerte til UNIS høsten 2013 der hun startet på sin doktorgrad. Nå jobber hun for Wyssen Avalanche Control.