Hvorfor får noen problemer med dataspill?

Dataspillavhengighet har nylig blitt inkludert som diagnose i ICD-11 (Gaming Disorder), samt foreslått som diagnose i DSM-5 (Internet Gaming Disorder). Likevel er det fortsatt en del vi ikke vet om hvorfor noen får problemer med dataspill, og hvordan vi skal måle at noen har problemer. Avhandlingen består av tre studier som undersøker en mulig målemetode for dataspillavhengighet og noen mulige risikofaktorer for å utvikle dataspillavhengighet.

I studie 1 undersøkte vi om diagnosekriteriene foreslått i DSM-5 kunne brukes for å måle dataspillavhengighet. Resultatene viste at diagnosekriteriene samlet kan brukes for å måle dataspillavhengighet hos jenter, men ikke gutter.

I studie 2 undersøkte vi hvordan å vinne eller tape i et sykkelspill påvirket subjektive opplevelser hos deltagerne. Det viste seg at deltagerne ble i bedre humør, evaluerte spillet bedre, og angret mindre på valg de tok da de vant i spillet sammenlignet med når de tapte. Vi fant derimot ingen forskjell i trang til å fortsette å spille.

I studie 3 undersøkte vi foreldres reguleringsstrategier for barnas dataspilling og om disse kan ha en sammenheng med at barna opplever problemer som følge av spillingen. Funnene viste at fedre spilte mer sammen med barna sine sammenlignet med mødre og at fedre med lavere utdanning snakket mer med barna om dataspill. Funnene viste også at det var en positiv sammenheng mellom foreldres bruk av reguleringsstrategiene som innebar å sette regler eller snakke med barna om spillingen, og flere symptomer på dataspillavhengighet.

Avhandlingen har undersøkt flere faktorer som kan ha betydning for måling og utvikling av dataspillavhengighet. For å forstå utviklingen av dataspillavhengighet bør framtidig forskning fokusere på både konseptualisering og risikofaktorer.

Personalia

Turi Reiten Finserås (f. 1988) er autorisert psykolog (cand.psychol.), og er ansatt som universitetslektor ved Institutt for klinisk psykologi. Doktorgradsarbeidet hennes er gjennomført ved Institutt for klinisk psykologi, Det psykologiske fakultet. Hovedveileder for avhandlingen er professor Helge Molde (Institutt for klinisk psykologi, UiB) og medveiledere er professor Torbjørn Torsheim og førsteamanuensis Rune Mentzoni (Institutt for samfunnspsykologi, UiB).