Evolusjonshistorie for planter med dupliserte kromosomsett

Til forskjell fra mennesker og de fleste andre dyr har mange plantearter flere enn et kromosomsett fra hver forelder. En duplisering av alle kromosomer i genomet, såkalt polyploidisering, kan enten skje innenfor en art (autopolyploidisering) eller ved at to forskjellige arter har dannet en hybrid (allopolyploidisering). Ofte kan dette føre til at planten ikke lenger kan reprodusere seg med individer med det opprinnelige kromosomsettet, og det kan derfor tolkes som at en ny art har blitt dannet på bare en generasjon! De aller fleste plantefamilier inneholder polyploide arter, og et kjent eksempel er rosefamilien (Rosaceae). I rosefamilien finnes slekten Potentilla (murer), hvor flere av artene sannsynligvis har oppstått gjennom allopolyploidisering. Konsekvensen av dette er at evolusjonshistorien deres ikke kan illustreres med et tradisjonelt slektstre, men isteden som et nettverk hvor grener også vokst sammen.

I doktorgradsarbeidet sitt har Nannie Linnéa Persson undersøkt evolusjonshistorien til en gruppe nordamerikanske, polyploide murer. Med hjelp av en sjelden brukt type av DNA-data kunne hun konstatere at de fleste av artene var allopolyploider. Hun lyktes også at spore hvilken slektslinjer som har hybridisert med hverandre for å gi opphav til de nå levende artene. Dette slektsnettverket er det første som blitt publisert for murene, og det ble veldig mye mer komplisert enn tidligere forskning har blitt antatt. Et av de viktigste resultatene er at norsk mure, P. norvegica, sannsynligvis oppstod i Nord-Amerika, som er tvert imot hva de fleste floraer sier. Selv om polyploidi er vanlig blant planter, avspeiles dette ikke så godt i forskningen. Relativt få studier som presenterer liknende nettverk har blitt gjort, men med de nye molekylære metodene som genererer millioner DNA-basepar ville det være mulig å videre utforske dette området innenfor plantesystematikken videre.

Personalia

Nannie Linnéa Persson tok sin mastereksamenen i biologi 2015 ved Stockholms universitet i Sverige, og har siden 2016 vært doktorand på Universitetet i Bergen. Doktorandarbeidet har blitt utført ved Avdeling for naturhistorie, Universitetsmuséet, med Jenny Smedmark (UM) som hovedveileder og Torsten Eriksson (UM) og Jon Arvid Grytnes (BIO) som biveiledere.