Kitinsyntesen i lakselus

Lakselus er et krepsdyr som lever som parasitt på laksefisker. Lakselus regnes som et hovedproblem i havbruksnæringen og truer villaksen. Lakseoppdrett har vært avhengig av medikamenter for kontroll, men disse påvirker miljøet negativt og flere har blitt mindre effektive ettersom lusen har blitt mer motstandsdyktig. De ikke-medikamentelle metodene brukt i anleggene er heller ikke perfekte. Derfor er det nødvendig med nye bærekraftige metoder for å bekjempe lusen. For å utvikle bedre metoder er det nødvendig å få mer kunnskap om lusens biologi.

Lakselusen går igjennom skallskifte åtte ganger for å kunne vokse, en svært regulert prosess der det ytterste skallet blir byttet med ett nytt. Hovedingrediensen i skallet er kitin, syntesen og nedbrytingen er nøye regulert. Ved kunnskap om mekanismer for kitinsyntesen og nedbrytningen kan gi nye bærekraftige måter til å kjempe lusen.

I sitt doktorgradsarbeid har Hulda María Harðardóttir studert nøkkel enzymene i kitinsyntesen gjennom detaljert kartlegging av genene som koder for de, hvordan de reguleres igjennom hamskifte og analysert funksjonelle rollen til kitinsyntasene i lakselusen. Dette arbeidet viser at syntesen av kitin i lakselus ligner på syntesen i andre leddyr som insekter og særlig krepsdyr, og at virkemåten til kitinhemmere kan antas å være lik. Videre arbeid er nødvendig til å forstå kitinsyntesen bedre for å kunne utvikle spesifikke mål til å kjempe lusen som er både bærekraftige og ufarlig for miljøet

Personalia

Hulda María Harðardóttir (f. 1990) er fra Island. Hun studerte molekylærbiologi ved Universitetet i Bergen fra 2010-2015. I masteroppgaven karakteriserte hun NADase fra Nerospora crassa i NAD-laboratorium ledet av professor Ziegler. I 2015 startet hun på doktorgraden ved lakselussenteret-SRLC ved Institutt for Biovitenskap, Universitetet i Bergen. Forsker PhD Sussie Dalvin har vært hovedveileder, professor Rune Male og professor Frank Nilsen har vært bi-veiledere.