Kynureniner ved kognisjon, demens og aldring
Stein-Erik Hafstad Solvang disputerer 16.6.2021 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "The kynurenine pathway in cognition, dementia, and aging".
Main content
Aminosyren tryptofan, som fås gjennom kosten, blir hovedsakelig nedbrutt via kynurenin veien, en metabolsk reaksjonsvei som danner flere kynureniner. Det er kjent at kynureniner påvirkes av fysisk aktivitet, overvekt, hjerte-kar sykdom og immunforsvaret. Doktorgradsarbeidet har undersøkt om kynureniner har sammenheng med kognisjon, kognitivt forfall ved demens, og aldringsprosessen.
Det viste seg at høyere nivåer av både forholdet mellom kynurenin og tryptofan og inflammasjonsmarkøren neopterin i blodet var assosiert med redusert kognitiv funksjon. Målinger i Demensstudien på Vestlandet (DemVest) viste at kynureniner ikke hadde sammenheng med den kognitive prognosen, men med symptomer som hallusinasjon og vrangforestillinger, koblet mest til kynureninsyre. Både blant eldre deltakere i Helseundersøkelsene i Hordaland og hos pasienter med mild demens i DemVest var et normalt kynurenin nivå i blodet forbundet med bedre prestasjon på kognitive tester sammenlignet med lave og høye nivåer.
Når vi blir eldre, eldes også immunforsvaret som har et tett samspill med kynureniner. Det ble derfor undersøkt hvordan nivåene av kynureniner endrer seg i blod og hjernevæske med alder, samt om økte nivåer har sammenheng med skrøpelighet og dødelighet. Flere av kynurenin metabolittene og særlig den neurotoksiske metabolitten kinolinsyre øker med alder og i blod og hjernevæske over tid og er forbundet med økt skrøpelighet og dødelighet. Høyere nivå av tryptofan i blodet var forbundet med lavere dødelighet.
Studiene kan ikke konkludere om årsaksforhold, og flere studier er derfor nødvendig for å klargjøre hvorfor kynureniner har sammenheng med kognisjon, psykiatriske symptomer ved demens og aldringsprosessen.
Personalia
Stein-Erik Hafstad Solvang kommer fra Florø og jobber som lege i spesialisering ved Haraldsplass Diakonale Sykehus og som stipendiat ved Klinisk Institutt II ved Universitetet i Bergen med post-doktor Lasse Melvær Giil som hovedveileder. Professor emeritus Jan Erik Nordrehaug og professor emeritus Grethe S. Tell er medveiledere. Studiene ble støttet av Nasjonalforeningen for Folkehelsen.