Biomarkører ved primær og sekundær mitokondriesvikt

Mitokondrier er organeller som er tilstede i nesten alle kroppens celler, og ansees som cellens energifabrikk. Primær mitokondriesykdom er en variert sykdomsgruppe forårsaket av en eller flere defekter i cellens energiproduksjon grunnet mitokondriesvikt. Mitokondriesvikt kan imidlertid også sees i andre sykdomsgrupper, og særlig ved nevrologiske sykdommer som multippel sklerose (MS), Parkinsons sykdom og Alzheimers demens.

Målet med doktorgradsarbeidet var å finne nye biologiske markører (biomarkører) samt å benytte allerede kjente biomarkører for lettere å kunne diagnostisere, følge opp og forstå sykdomsmekanismer hvor mitokondriesvikt spiller en rolle.

Doktorgradsarbeidet viser at det ved tidlig sykdom hos pasienter med MS påvises høyere nivåer av fragmenter av mitokondrienes arvestoff (mtDNA) i spinalvæsken i forhold til nivået hos friske kontrollpersoner. Jo kortere sykdomsvarighet, desto høyere er nivået av mtDNA tydende på at mitokondriet spiller en rolle i igangsettelsen eller vedlikeholdet av betennelse hos MS-pasienter. Dette kan tyde på at mtDNA kan brukes som en markør for sykdomsaktivitet ved MS.

Varhaug og medarbeidere undersøkte også pasienter med primær mitokondriesykdom. Dette er sykdommer hvor diagnosen tradisjonelt må stilles ved hjelp av muskelbiopsi. Doktorgradsarbeidet viser at man ved enkelte tilstander kan stille diagnosen basert på en enkelt urinprøve istedenfor muskelbiopsi. I tillegg ser man at tre biomarkører i blod (FGF-21, GDF-15 og NF-L) kan bidra til å skille mellom pasienter som primært vil få symptomer i fra muskulatur og pasienter som vil få langt mer alvorlig sykdom i hjernen og nervesystemet generelt. Dette er et viktig steg på vei til å kunne skreddersy persontilpasset oppfølging og behandling hos pasienter med mitokondriesykdom.

Personalia

Kristin Nielsen Varhaug (f.1983) er utdannet lege ved Universitet i Bergen (2007). Hun jobber som lege ved Nevrologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus. Doktorgradsarbeidet utgår fra Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen, og med finansiering fra Universitetet i Bergen. Hovedveileder er professor Laurence A. Bindoff og biveileder er professor Christian A. Vedeler.