Billedsamlingen
Billedsamlingen er et av landets eldste og mest anerkjente arkiv for historisk fotografi. I samlingen finnes kjente Norges- og bergensmotiver, privatalbum helt tilbake til 1860-tallet, dokumentasjon fra forskerarkiv og eksempler på tidlige fotografiske teknikker. Billedsamlingen består av enkeltbilder og fotosamlinger av varierende størrelse fra fotografer, samlere og private givere - totalt ca. 1,2 millioner bilder, hvorav mer enn 72.000 er tilgjengelig for publikum på marcus.uib.no per i dag.
Main content
Billedsamlingen huser et vidt spekter fotografiske materialer og motiv, som gjenspeiler utviklingen av fotohistorien sett fra lokalt perspektiv, men med mange nasjonale og internasjonale innslag. Eksempelvis gir samlingen etter Knud Knudsen en god historisk dokumentasjon av Bergen fra 1860 og utover, i tillegg til at landskapsbildene hans fra Vestlandet og Norge for øvrig er av stor betydning. Tromholt-samlingen viser samisk liv og tradisjoner slik de fremsto i Finnmark i 1882-1883. Samlingen av arkitekt Olai Schumann Olsen inneholder mange bilder av Bergen i 1920- og 1930-årene, liksom Gustav Brosings bilder viser byens gater og smau i 50- og 60-årene. Unikasamlingen inneholder bilder fra den første epoken av fotohistorien.
Billedsamlingen har sitt utspring i arbeidet med fotografi på Universitetsbiblioteket fra tidlig på 1960-tallet, den gang ved pioneren Susanne Bonge. 1967 regnes som Billedsamlingens fødeår, og siden da har enheten gradvis økt i størrelse og betydning. Billedsamlingen har utarbeidet et katalogiseringssystem og emneordsregister for fotografi, har publisert viktige bidrag til norsk fotohistorie slik som boken «Eldre norske fotografer», og har noen av landets viktigste fotografiske samlinger. Samlingene etter Tromholt og Knudsen befinner seg på Unescos liste over norges dokumentarv, i tillegg er Tromholt løftet opp til den internasjonale dokumentarvlisten «Memory of the world».
Billedsamlingen arbeider kontinuerlig med digitalisering og katalogisering av samlingene, som fortløpende gjøres tilgjengelige på Marcus. Digitalisering prioriteres etter bevarings- og formidlingshensyn og publikumsforespørsel. Samtidig arbeides det med bevaring av det analoge materialet. Fotografisk materiale krever helt særegne forhold for å kunne bli bevart for ettertiden, og alt originalmateriale er derfor plassert i lukkede magasin. I tillegg til å være digitalt tilgjengelig på Marcus, er en stor del av samlingene fysisk tilgjengelig på lesesalen vår i form av lesesalsmapper med analoge kopier.
Billedsamlingens brukere er blant annet forskere, studenter, media, forlag, og privatpersoner. I 2020 flyttet Billedsamlingen inn i underetasjen på Bibliotek for Humaniora. Vi har åpent for publikum etter avtale, i tillegg til å ta imot henvendelser på telefon og epost.