Immunforsvaret - nøkkelen til universell influensavaksine

Det forskes intenst på å lage en fremtidig universell influensavaksine som gir livslang beskyttelse mot influensa. Dagens influensavaksiner er effektive, men gir ofte kun forbigående beskyttelse. Madsen og medarbeidere har undersøkt hva vi kan lære av kroppens eget immunforsvar mot influensa, for å komme nærmere målet om utviklingen av en universell influensavaksine.

Ved å undersøke blodprøver fra helsepersonell som mottok den forsterkede pandemivaksinen i 2009, viste det seg at kroppen fortsatte å lage influensaantistoffer i minst 5 år etter vaksinasjon. Denne kraftige antistoffresponsen ble observert i både yngre og eldre helsepersonell. Funnene fremhever den mulige nytten av å bruke forsterkningsmidler i fremtidig vaksineutvikling.

Dagens influensavaksiner retter seg mot et bestemt protein på overflaten av influensaviruset som kalles hemagglutinin. Det andre overflateproteinet på influensaviruset, neuraminidase (NA), har blitt trukket frem som et nytt mål for fremtidige influensavaksiner. Madsen og medarbeidere demonstrerte at antistoffer mot dette influensaproteinet kunne gjenkjenne en rekke forskjellige influensavirus fra flere influensasesonger helt tilbake til 1940-tallet. Funne støtter bruken av NA i fremtidig vaksineutvikling.

Personalia

Anders Madsen (f. 1995) er utdannet lege (2021) og gikk forskerlinjen ved det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen. Han jobber som LIS1 ved Haukeland sykehus. Doktorgradsarbeidet bygger på forskning fra influensasenteret, klinisk institutt 2. Hovedveileder har vært professor Rebecca Cox (UiB). Medveiledere har vært førsteamanuensis Kristin Greve-Isdahl Mohn (UiB) og professor Ali Ellebedy (Washington University Hospital in St. Louis).