Det nyttige i poetikken: engelsk litteratur ca. 1798–1925

Avhandlingen gir en ny tilnærming til aktuelle debatter i akademia om litteraturens nytte. I stedet for å ta utgangpunkt i en bestemt forestilling av hva det nyttige innebærer, for så å vurdere litteraturens legitime bruksområder, utforsker Rustom hva litterære tekster selv har hatt å si om nyttebegrepet. Avhandlingen forsøker ikke å formulere en essensiell definisjon av det litterære, men ser heller på litteratur som en skiftende, og historisk sett moderne, diskurs.

Litteratur slik vi kjenner konseptet i dag ble dannet i Vesten først mot slutten av 1700-tallet. Motsetningen mellom estetisk og økonomisk nytteverdi som preger dagens debatter stammer fra den samme perioden. Individuelle litterære tekster med sine betydelige refleksjoner om det nyttige bør derfor analyseres spesifikt, samtidig som de bidrar til utformingen av diskursen vi kaller for litteratur. Rustom hevder at denne utformingen har vært tett knyttet til betraktninger om det nyttige.

Avhandlingen retter søkelyset mot engelskspråklig litteratur fra romantikken til modernismen. Den tar for seg nærlesninger av William Wordsworths romantiske lyrikk, Walter Pater og Oscar Wildes estetiske litteraturkritikk, og Virginia Woolfs modernisme. Wordsworths lyrikk går imot økonomistiske perspektiver om nytteverdi. Pater og Wilde, ofte sitert som talspersoner for et kategorisk skille mellom det estetiske og det nyttige, anses heller som tilhengere av et radikalt syn på nytte i kunst og kritikk. I Woolfs skjønnlitteratur pågår det en kontinuerlig forhandling av verdiene som avgjør hva som oppfattes som nyttig.

Personalia

Wassim R. Rustom (f. 1988) har en mastergrad i engelsk litteratur fra Universitetet i Oslo (2016). Han utførte doktorgradsarbeidet som stipendiat ved Institutt for fremmedspråk ved Universitetet i Bergen. Prosjektets veiledere har vært Randi Synnøve Koppen, Erik Tonning og Peter Svare Valeur.