Lav-utslipp krever støtte til for karbonfangst og -lagring

Rollen fornybare kilder (sol og vind) vil spille i avkarboniseringen av fremtidens energisystemer (f.eks. i USA), er avhengig av utviklingen i batteriteknologi. Karbonfangst og -lagring (CCS) er en aktuell klimateknologi for å oppnå store reduksjoner i CO2-utslipp. CCS er tatt i bruk, og det foreligger et stort potensiale for kostnadsreduksjoner om teknologien også blir utnyttet i fremtiden. Akkurat nå er den imidlertid for dyr til å kunne utkonkurrere fornybar energi.

I denne studien brukes en simuleringsmodell for å utforske tiltak som kan skape en velbalansert sammensetning av lavkarbonteknologier. En raskere og mindre kostbar avkarbonisering av kraftindustrien oppnås gjennom skattlegging av karbon og støtte til CCS på relativt kort sikt. Dette vil gi både CCS og fornybare alternativer et fortrinn sammenlignet med tradisjonell, forurensende karbonutnyttelse. En mer realistisk strategi kunne være å introdusere en karbonskatt noe senere og nytte mellomtiden til å styrke CCS´s konkurranse-evne vis-a-vis fornybare alternativer. Resultatene viser imidlertid at dette vil kreve betydelig sterkere incentiver for at CCS skal lykkes i en slik konkurranse.

I studien undersøkes det om dagens markedsmekanismer kan bidra til å dekke kostnadene til CCS. Dette vi kreve omsetning av CO2 for, bl.a., å fremme oljeproduksjonen i modne felt. En slik kommersiell utnyttelse kan bidra noe. Det vil likevel være behov for en sterk støtte til CCS som krever stor lagringskapasitet og omsetning for å oppnå betydelige kostnadsreduksjoner.

Personalia

Eduard Romanenko (født 1988) har mastergrad i systemdynamikk fra Universitetet i Bergen (Joint European Master in System Dynamics, 2014). Professor Pål I. Davidsen har vært veileder for ph.d.-avhandlingen.