Avkolonisering og fremvekst av skatteparadiser

Skatteparadiser fikk bred internasjonal oppmerksomhet etter finanskrisen i 2007 som følge av et økende behov for å sikre statsinntekter. Disse har blitt kritisert for å utfordre demokratiet, frikonkurranse, og å føre til økt global ulikhet. Mektige industristater forsøker derfor å bekjempe skatteparadiser, men hvilken rolle har industristatene selv spilt i skatteparadisenes fremvekst?

Tidligere litteratur har plassert det britiske imperiet på 1960- og 1970-tallet i sentrum for utviklingen av et globalt skatteparadis system. Likevel forklarer litteraturen i liten grad hvordan systemet har blitt til. Avhandlingen bidrar med en historisk analyse av den britiske sentraladministrasjonens rolle i fremvekst av skatteparadiser i kolonier i en periode preget av avkolonisering. Studien bygger på kilder fra offentlige britiske arkiver, og argumenterer for at et britisk skatteparadis system ikke var et resultat av en sentralt styrt politikk for å sikre britiske økonomiske interesser, som ofte fremsatt. Det var heller et resultat av pragmatiske løsninger, lite administrativ samstemthet og mangel på politisk retning.

Studien viser hvordan skatteparadislovgivning ble en økonomisk vekstmodell for lokale myndigheter i territorier som søkte selvstendighet, hvilke lover som ble endret og hvordan disse ble kopiert mellom øysamfunn i ulike faser. Spredningen startet i Karibien og spredte seg videre derfra. Analysen understreker betydningen av den semi-suverene posisjonen territoriene hadde på vei mot mer selvstendighet. Det ga muligheter for innflytelse fra en profesjonell tilretteleggingsindustri av advokater og banker.

Studien bidrar til en refleksjon over kapitalismens historie, og forsterker et inntrykk av at private interesser har lykkes i å etablere liberale løsninger i en økonomisk periferi mens skatter og reguleringer økte i industristater. Den bidrar også til en forståelse av hvordan nedarvede systemer gjør det vanskelig å regulere selskaper og kapital i samtiden.

Personalia

Kristine Sævold har en mastergrad i historie innenfor tematikken skatteparadiser, og har deltatt i offentlig debatt om skatteparadiser siden 2012. Doktorgradsprosjektet ble gjennomført ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR) ved Universitetet i Bergen under veiledning av Camilla Brautaset og Jan Heiret. Sævold var også tilknyttet the City, University of London under et forskningsopphold i ett semester.