Celler, gener og immunitet som driver hjernesvulstvekst

Glioblastom (GBM) er en ondartet hjernesvulst som vokser raskt, hvor beste tilgjengelige behandling kun forlenger overlevelse med 15 måneder. Svulsten har et diffust vekstmønster og et mikromiljø som gjør det vanskelig å oppnå god behandlingsrespons. Forståelse av mekanismene som fører til GBM behandlingsresistens er nødvendig for å utvikle nye terapier.

Biomarkører er målbare proteiner som kan benyttes til å predikere pasienters sykdomsforløp eller respons til behandling. I sitt arbeid har Victoria Arnesen undersøkt tre biomarkører for å gi bedre forståelse av sykdommen.

I den kliniske studien BORTEM-17 blir pasienter med høygradig gliom behandlet med kombinasjonsterapi av bortezomib og temozolomid. Det ble undersøkt om bortezomib kunne senke mengden MGMT, et enzym som gjør GBM resistent for temozolomid. Pasienter responderte positivt på behandlingen, en indikasjon for sensibilisering av GBM til temozolomid cellegift, som følge av reduserte mengder MGMT. Pasientene viste styrket immunforsvar i blodet. Flere hadde naturlige drepeceller (NK celler) som uttrykte den aktiverende reseptoren KIR2DS4, som vi tidligere har vist er en god prognostisk biomarkør. Arnesen undersøkte om disse KIR2DS4-NK celler fra pasientene hadde evnen til å vedvare, overvåke i blodet og tumorvevet, samt andre egenskaper. Over halvparten av GBM svulster overtrykker NG2/CSPG4, en biomarkør som indikerer dårlig prognose ved å gi cellene resistens mot strålebehandling. Arnesen oppdaget og karakteriserte en genfeil i NG2/CSPG4 som gjorde at proteinet ikke fungerte. Ved bruk av en metode som nøye redigerte arvestoffet i kreftcellene, kunne Arnesen vise at genfeilen førte til hemmet vekst av kreftceller, også i dyr, og ga betydelig forlenget overlevelse.

Forskningen fordyper vår forståelse av hjernesvulstbiologi. Funnene kan lede til utvikling av ny persontilpasset behandling, hvor målrettet terapi vil kunne kombineres med cellegift og stråleterapi for å oppnå langvarig effektiv av behandling.

Personalia

Victoria Smith Arnesen (f. 1994) er født og oppvokst i Bergen, og har mastergrad i molekylærbiologi fra Universitetet i Bergen fra 2018. Doktorgradsavhandlingen utgår fra Institutt for Biomedisin, UiB, og Avdeling for Onkologi, Haukeland Universitetssykehus, og er finansiert av HelseVest. Hovedveileder er Martha Chekenya Enger (Professor, PhD, Dr.philos). Medveileder er Dorota Goplen (MD, PhD).