Religion og helse blant etiopisk-ortodokse kristne

Det overordnede temaet i avhandlingen er hvordan religion og helse er sammenvevet. Avhandlingen er en kvalitativ studie av sykdom, sykdomsårsak og helbredelse i en religiøs kontekst. Forskningen er en studie av helbredelsespraksis knyttet til hellige vannkilder i det moderne Addis Abeba. Hellige vannkilder er velegnet for studier om temaet, ettersom de er åsted for både religiøs praksis og håndtering av sykdom.

Feltarbeidet ble gjennomført i løpet av ett år, og flere ulike metoder ble brukt; frilistingsmetode, deltakende observasjon og intervjuer. Denne omfattende etnografien er fundamentet for en bred utforskning av hovedforskningsspørsmålet: Hvordan er religion innvevd i forståelsen av sykdom, sykdomsårsak og helbredelsespraksis? Og underspørsmålene: Hvordan er sykdom forstått og forklart? Hvilken rolle har ånder, ting, steder og samhandling i sykdomsårsaker og helbredelsespraksis?

Et av hovedbidragene denne avhandlingen gir, er etnografien den presenterer omkring religion og helbredelsespraksis ved hellige vannkilder i Etiopia, som er et lite utforsket tema. Informantene gir uttrykk for at de opplever en truende verden i endring hvor fellesskapet i samfunnet svekkes og sykdom øker. Informantene tyr til hellige vannkilder for å takle utfordringene de møter. Sykdom blir forklart ut fra et religiøst verdensbilde som inkluderer vitenskapelig behandling basert på en forståelse av at Gud står over alle ting, tillater alt og kan både frelse og helbrede. Sykdom kan dermed, i de sammenhenger denne studien tar for seg, ses på som et religiøst konsept så vel som en åndelig og omformende erfaring. Å «gjøre» religion ved hellige vannkilder hjelper informantene til å nå frem til et liv i nærhet til Gud og andre overnaturlige vesener som de forholder seg til i dagliglivet. Derfor hevder jeg at siden sykdom som oftest skyldes brutte relasjoner og mangel på relasjon til det guddommelige, dreier helbredelse seg mest av alt om å (gjen-)etablere relasjoner.

Personalia

Marta Camilla Wright er utdannet religionshistoriker fra Universitetet i Oslo og gestaltterapeut fra Norsk Gestaltinstitutt Høyskole, hvor hun også er ansatt som høyskolelektor. Hun er gift og har to barn. Doktorgradsarbeidet ble gjennomført ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR) ved Universitetet i Bergen under veiledning av professor emerita Ingvild Gilhus, professor Jan Heiret og professor Dag Øystein Nordanger.