Dypvannsdannelse i de nordiske hav

De nordiske hav er viktig for dannelsen av kalde, tette og dype vannmasser som strømmer sørover på tvers av Grønland-Skottland-ryggen og forsyner den dype grenen av omveltningssirkulasjonen i Atlanterhavet. På tross av at størrelsen på dypvannstransporten over ryggen er godt kjent, gjenstår det mange åpne spørsmål angående hvor og hvordan de dype vannmassene dannes og transporteres til ryggen. Det er også stor usikkerhet rundt variasjonene i dypvannsdannelse og hvilke implikasjoner dette har for omveltningssirkulasjonen. Denne kunnskapen er kritisk for å kunne forstå hvordan havsirkulasjonen og klimaet endrer seg i fremtiden.

Brakstad har i sin avhandling kombinert observasjoner av hydrografiske og geokjemiske vannegenskaper i de nordiske hav, samt utviklet en inversjonsmodell basert på observasjonene, til å kvantifisere hvor dype vannmasser dannes, hvordan de strømmer mot Grønland-Skottland-ryggen, og hvordan dette har endret seg de siste 70 årene. Resultatene viser at nesten halvparten av de to største dypvannstrømmene som passerer Grønland-Skottland-ryggen i Danmarkstredet og Færøybankkanalen har sin opprinnelse i Grønlandshavet, mens den resterende andelen hovedsakelig stammer fra Polhavet, Norskehavet og Islandshavet. I avhandlingen viser hun også at hovedproduktet av dypvannsdannelse i Grønlandshavet siden midten av 1990-tallet er varmere, mindre tett, og grunnere enn vannmassene som ble produsert der før 1980 da konveksjon nådde bunnen. Årsaken til dette er i hovedsak endringer i temperatur og saltholdighet i Atlanterhavsvannet som strømmer nordover inn i de nordiske hav. Økt temperatur i Atlanterhavsvannet og opphør av konveksjon til bunnen av Grønlandshavet har resultert i at dypvannsreservene i hele de nordiske hav har blitt varmere og mindre tett. Dersom denne trenden fortsetter i fremtiden, forventes en tetthetsreduksjon i omveltningssirkulasjonen i de nordiske hav.

Personalia

Ailin Brakstad har en mastergrad i fysisk oseanografi fra Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen. I 2016 påbegynte hun doktorgraden i fysisk oseanografi, også ved Geofysisk Institutt, og tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning. Under doktorgradsarbeidet har hun vært på flere forskningstokt i de nordiske hav og på forskningsopphold i USA. Veiledere har vært Kjetil Våge (UiB), Geoffrey Gebbie (Woods Hole Oceanographic Institution), og Emil Jeansson (NORCE Norwegian Research Centre).