Hvilke sammenhenger finnes det mellom galskap og diktning?

Finnes det gale geniet? «Det er ei kjend sak at ‘det galne’ og det geniale har lett for å flyte i hop. Og det treng ikkje skade eit kunstverk at det har vorti til i dette klungerstrødde grenselandet». Slik setter kritikeren Olav Dalgard ord på en diktermyte som har fulgt den lyriske sjangeren siden førhistorisk tid. Men hvordan endrer psykiatriens fremvekst vilkårene for denne myten? Hvordan ser myten om inspirert galskap ut i en moderne kontekst?

I denne avhandlingen undersøker Fredrik Parelius hvordan forestillingen om en sammenheng mellom galskap, genialitet og lyrisk diktning gestaltes i forfatterskapene til tre av Norges største lyrikere i det 20. århundret. Kristofer Uppdal, Gunvor Hofmo og Olav H. Hauge hadde alle erfaringer med alvorlig psykisk sykdom, men på hvilke måter blir galskap artikulert og aktualisert i diktningen deres? Undersøkelsen er tuftet på nærlesninger av sentrale dikt og motiver i forfatterskapene, som Parelius drøfter i lys av den forfatterspesifikke diktermyten som oppstår i vekselvirkningen mellom dikt, kontekst og resepsjon.

Avhandlingen argumenterer for at det kulturelle bildet av diktergeniet ikke dør ut, men tilpasser seg til tiden. Parelius viser at litteraturens uttrykk for galskap, som ofte forstås som uttrykk for noe autentisk og impulsivt, både er formet av, men også er med på å forme, den litterære tradisjonen og sosiale strukturer. Slik lever myten om den gale dikterens særegne evne til kunstnerisk skapelse videre, som en del av vår felles forestillingsverden.

Personalia

Fredrik Parelius (f. 1991) er utdannet lektor i nordisk ved Universitetet i Bergen. Avhandlingen "Lyrikk og galskap – Mellom diktermyte og psykiatri hos Kristofer Uppdal, Gunvor Hofmo og Olav H. Hauge " er skrevet ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, med professor Eirik Vassenden (UiB) som hovedveileder, og professor Sissel Furuseth (UiO) som biveileder.