Attribution of Conduct of State Instrumentalities

Stater har frihet til å organisere seg slik de finner hensiktsmessig. Mange stater velger å organisere deler av sin virksomhet gjennom helt eller delvis statseide selskaper, og overlater i noen tilfeller offentlige funksjoner til private aktører. Dette reiser spørsmålet om under hvilke omstendigheter slike enheter – ofte omtalt som statlige instrumenter – kan anses for å være bemyndiget av staten til å utøve statlig myndighet på en måte som kan medføre statens internasjonale ansvar for brudd på folkerett. Dette reguleres i artikkel 5 av ARSIWA (Artiklene om staters ansvar for folkerettsstridige handlinger). Denne problemstillingen er særlig viktig i en kontekst der grensene mellom det offentlige og det private blir stadig mer uklare. Når myndigheter setter ut oppgaver til private aktører – fra sikkerhet og helse til infrastruktur og digital styring – blir diskusjonen om hvilke aktiviteter som er statlige, og hvilke som ikke er det, helt sentral. Dette er ikke bare et juridisk eller administrativt spørsmål; det berører selve kjernen i hva staten er, hva den bør være, og hvilke oppgaver den skal utføre. Å tydeliggjøre grensene for hva som regnes som et statlig organ, kan bidra til å fastslå statens ansvar for brudd på internasjonale forpliktelser, samt gi innsikt i statens utviklende rolle i moderne styring. Funnene avdekker svakheter både i legalitetskriteriene og i legalitetspraksisen. Dette reiser bekymringer om ansvarshull, særlig ved at anvendelsen av artikkel 5 kan gjøre det mulig for stater å unndra seg ansvar ved å utkontraktere statlige funksjoner til private eller semi-offentlige aktører, og dermed undergrave formålet med regimet for statlig ansvar. Avhandlingen bidrar til forståelsen av statlig ansvar ved å vise hvordan folkeretten forsøker å fastlåse utviklende trender innen offentlig forvaltning.

Ønsker du å lese avhandlingen? Ta kontakt med Monica Naime på e-post for få tilsendt en digital kopi (PDF). 

Personalia

Monica er universitetslektor ved Det juridiske fakultet. Forskningsinteressen hennes ligger i samspillet mellom rett, politikk og samfunn. Hun har en doktorgrad i public policy fra CIDE i Mexico, samt en mastergrad i folkerett fra Graduate Institute i Genève, i tillegg til juridisk embetseksamen og en bachelorgrad i internasjonale relasjoner. Gjennom sin karriere har hun kombinert forskning, undervisning og rådgivning med erfaring fra internasjonale organisasjoner og offentlig forvaltning.