Hvordan ta hensyn til rene helseulikheter i prioriteringer?

At helse er ujevnt fordelt i en befolkning er et velkjent fenomen. Helseulikhet kan måles på ulike måter og kan kobles mot ulike variabler. Målet med denne avhandlingen er å undersøke rene helseulikheter og koble disse til normativ teori.

Avhandlingen fokuserer særlig på den etiske teorien prioritarisme og sosiale velferdsfunksjoner, som kan kobles mot prioriteringer i helsevesenet. Den kartlegger fordelingen av helse i Norge målt i kvalitetsjusterte leveår (QALYs), hvor funnene tyder på at helse er overraskende ujevnt fordelt. Den spør deretter et representativt utvalg av befolkningen hvordan de vil prioritere mellom ulike grupper, hvor undersøkelsen tyder på at utvalget er villig til å gi avkall på noe helsegevinster for å gi høyere prioritet til dem med færre kvalitetsjusterte leveår. Tilbakemelding fra offentligheten kan bidra til helseprioriteringer i tråd med befolkningens syn, samtidig som undersøkelsen avdekker uløste spørsmål og forslag til forbedring før funnene kan benyttes i praktiske helseprioriteringer. Til sist undersøker den helsefordelingen i høyinntektsland, hvor funnene tyder på at den delen av befolkningen som lever kortest, lever overraskende korte liv. I lys av teoriene som diskuteres i avhandlingen, argumenterer den for økt oppmerksomhet om denne fordelingen i videre forskning og praktisk politikkutvikling.

Personalia

Sindre August Horn (f. 1990) er lege med mastergrader i filosofi og latin. Ph.d.-arbeidet ble utført ved Senter for etikk og prioritering (BCEPS) ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin under veiledning av professor Ole Frithjof Norheim (hovedveileder), seniorforsker Mathias Barra og professor Carl Tollef Solberg (biveiledere).