Biologiske bånd mellom livsbelastninger og sykdom
Solveig Løkhammer disputerer 28.10.2025 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Biological and Phenomic Risk in Mental and Somatic Disorders Susceptible to Stress and Adversity".
Main content
Livsbelastninger, som stress og traumer gjennom livsløpet, er en viktig risikofaktor for en rekke kroniske sykdommer – kanskje mest kjent er psykiske lidelser. I avhandlingen undersøkes hvordan biologiske risikofaktorer samvirker med livsbelastninger i utviklingen av psykiske sykdommer, og hvordan dette påvirker samsykelighet. Prosjektet bygger på omfattende befolkningsdata og biologiske analyser fra ulike nivåer.
Psykiske lidelser, inkludert angstlidelser og alvorlige psykiske lidelser karakterisert av psykose, er komplekse sykdommer som oppstår i samspillet mellom miljø og biologiske risikofaktorer. Mens flere biologiske risikofaktorer allerede er kjent, er mange fortsatt uavdekket. Livsbelastninger, som stress og traumer gjennom livsløpet, er også etablert som viktig miljørelatert risikofaktor. Imidlertid er det ikke alle som opplever alvorlige livsbelastninger som utvikler sykdom, og et sentralt spørsmål er derfor hvorfor noen blir syke mens andre ikke gjør det.
Avhandlingen identifiserer både molekylære risikofaktorer og samsykeligheter innen psykisk og somatisk helse. Søvnforstyrrelser trer frem som en særlig sentral samsykelighet ved livsbelastninger. I tillegg ble en genetisk variant i FURIN-genet identifisert som spesielt interessant, både i relasjon til psykisk sykdomssårbarhet og til søvnforstyrrelser.
Funnene peker på viktige biologiske forskjeller og likheter som kan forklare variasjoner i helseutfall. En bedre forståelse av samspillet mellom biologisk risiko og livsbelastninger kan bidra til økt kunnskap om sykdomsutvikling, mer målrettet forebygging og en helhetlig tilnærming til både psykisk og somatisk helse.
Personalia
Solveig Løkhammer (f. 1996) avla medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Bergen i 2022 hvor hun også var tatt opp ved forskerlinjeprogrammet. Doktorgradsarbeidet er finansiert og gjennomført ved Universitetet i Bergen, Klinisk Institutt 2, med et forskningsopphold ved Yale University i USA. Hovedveileder er professor Stéphanie Le Hellard (UiB) og førsteamanuensis Renato Polimanti (Yale University) er medveileder.