Markører for mitokondriedysfunksjon ved Parkinsons sykdom

Parkinsons sykdom er en av de vanligste og mest invalidiserende nevrodegenerative hjernesykdommene. Til tross for omfattende forskning finnes det fortsatt ingen behandling som kan bremse sykdomsutviklingen. En stor utfordring er at sykdommen arter seg svært ulikt fra person til person, noe som tyder på at det finnes biologiske undergrupper med ulike sykdomsmekanismer. Mitokondriene – cellenes kraftverk – spiller en sentral rolle ved Parkinsons sykdom. Nyere funn antyder imidlertid at denne svikten er mer uttalt hos en undergruppe. Vevsprøver fra obduksjoner har vist at omtrent 20–30 % har utbredt mitokondriesvikt i hjernen. Denne undergruppen kan være mer mottakelig for behandlinger som retter seg mot mitokondriene.

I sitt doktorgradsarbeid har Kverneng undersøkt om en undergruppe av Parkinsons sykdom med utbredt mitokondriedysfunksjon kan identifiseres ved hjelp av prøver som enkelt kan tas i klinikken. Arbeidet bygger på STRAT-PARK, en stor norsk-kanadisk kohortstudie. Ved å analysere muskelprøver fra personer med Parkinsons sykdom fant han at en undergruppe – rundt 10–15 % – hadde redusert aktivitet i et enzymkompleks som er avgjørende for mitokondrienes funksjon. Blodplater ga derimot ikke tilsvarende informasjon og egner seg derfor ikke som markører for mitokondriedysfunksjon ved Parkinsons sykdom. Et annet funn var at nivåer av proteinet GDF15 var forhøyet hos kvinner med Parkinsons sykdom. Dette kan peke på en høyere forekomst av mitokondriedysfunksjon i denne gruppen, eller andre kjønnsspesifikke sykdomsrelaterte prosesser som foreløpig er ukjente.

Avhandlingens funn bidrar til økt forståelse av mitokondriesvikt ved Parkinsons sykdom, og hvordan dette potensielt kan måles i muskelprøver for å skille mellom undergrupper av sykdommen.

Personalia

Simon Ulvenes Kverneng (f. 1991) avla medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Bergen i 2016. Etter turnustjeneste ved Elverum sykehus startet han i 2018 spesialisering i nevrologi ved Haukeland universitetssjukehus, og har siden 2022 vært stipendiat ved Neuro-SysMed, Nevrologisk avdeling ved Haukeland universitetssjukehus. Avhandlingen utgår fra Klinisk institutt 1 (K1) med professor Charalampos Tzoulis som hovedveileder, og PhD Christian Dölle og PhD Lilah Toker som biveiledere.