Bivirkningsrapportering for urtemedisin i Tanzania

Bivirkninger av legemidler skal rapporteres til myndighetene så rapportene kan bidra til sikrere legemiddelbruk. Dette gjøres både av nasjonale myndigheter i alle land og av WHO internasjonalt. I Tanzania er bruken av urtemedisiner svært vanlig og det er derfor viktig at også bivirkninger av disse registreres på lik linje med bivirkninger av konvensjonelle legemidler. Formålet med avhandlingen er å beskrive i hvor stor grad dette oppfylles. Forskningen avdekket store svakheter i sikkerhetssystemet for urtemedisiner. Selv om det finnes juridiske rammeverk, er disse spredt over ulike myndigheter, noe som gjør sikkerhetsovervåking vanskelig. Søknader om markedsføringstillatelse for urtemedisiner manglet i mange tilfeller nødvendig dokumentasjon for produktets sikkerhet ved bruk. Selv om Tanzania har et godt lovgrunnlag, får urtemedisiner begrenset oppmerksomhet i rutinemessig overvåking etter godkjenning, og rapporter om bivirkninger er ekstremt få og ofte ufullstendige. Bedrifter som produserer urtemedisiner hadde dårlig utviklede systemer for innsamling og håndtering av sikkerhetsdata. På helseinstitusjoner hadde de fleste helsearbeidere lite kunnskap om risikoen ved urtemedisiner, manglet spesifikk opplæring, og bare en liten andel hadde noen gang rapportert mistenkte bivirkninger, til tross for positive holdninger til rapportering. Disse manglene utgjør en betydelig trussel mot folkehelsen. Uten solid sikkerhetsdokumentasjon før godkjenning, effektiv overvåking i vanlig bruk og opplærte fagpersoner som kan gjenkjenne og rapportere bivirkninger, forblir risikoen knyttet til urtemedisiner uklar. Forskningen skisserer klare muligheter for å forbedre systemet i Tanzania. Strengere lovkrav, harmoniserte sikkerhetsstandarder, forbedrede rapporteringsverktøy, håndheving av selskapers sikkerhetsansvar, koordinert tilsyn, forskningsstøtte og kapasitetsbygging gjennom målrettet opplæring er avgjørende for å beskytte folkehelsen i møte med økende bruk av urtemedisiner.

Personalia

Alambo Mssusa er farmasøyt og folkehelsespesialist med 22 års erfaring fra reguleringsmyndigheter, og har arbeidet for Tanzania Medicines and Medical Devices Authority og Verdens helseorganisasjon. Doktorgradsarbeidet er utført som en del av PEPER-prosjektet – et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Senter for farmasi og Muhimbili University of Health and Allied Sciences, School of Pharmacy, Tanzania. Kandidaten utgår fra Institutt for global helse og samfunnsmedisin.