Småskala beitesystemer gir samfunnet mange fordeler

Etter utviklingen av globaliserte kornfôringssystemer har husdyrproduksjon blitt den arealbruken som har størst innvirkning på naturen. For å sikre både matsikkerhet og bevaring av økosystemer er det nødvendig å utvikle jordbruksmodeller som støtter biologisk mangfold og gir flere fordeler for folk og samfunn. I Vest-Norge har man lange tradisjoner for småskala beitesystemer formet fjordlandskapet. I sin doktorgradsavhandling undersøkte Kerdoncuff hvordan fjordmiljøet og ulike typer skjøtsel påvirker plante- og billesamfunn og deres tilknyttede økosystemtjenester i seminaturlige gras- og lyngheier. Hun ledet observasjonsstudier av 42 beiteområder i Nordhordland UNESCO Biosfærereområde, som er et modellområde for implementeringen av bærekraftsmålene i Vestland.

Kerdoncuff fant ut at fjordklimaet og topografien var avgjørende for produktiviteten over bakken på regionalt nivå, men hadde liten innvirkning på mangfoldet og sammensetningen av gressmarkssamfunnene. I seminaturlige grasmarker viste hun at husdyrtypen påvirket dekningen av plantefunksjonelle grupper, men ikke artsmangfoldet av karplanter eller sammensetningen av dominerende gress-, urte- og billesamfunn. I seminaturlige lyngheier fant hun at kontrollert brenning favoriserte aktiviteten til xerofile og solelskende biller på lokal skala og bidro til heterogenitet på regional skala. Begge habitattyper ga flere fordeler. I seminaturlige grasmarker fant hun en synergi mellom indikatorer for nektarressurser og fôrressurser. I seminaturlige lyngheier observerte hun høyere karboninnhold i jorda og større mangfold av kryptogamer, noe som indikerer et større bidrag til klimastabilisering og vannlagringskapasitet. Det var en balansegang mellom produktivitet og mangfold mellom seminaturlige grasmarker og seminaturlige lyngheier, noe som viser at fjordlandskapet sikrer komplementære økosystemtjenester. Samlet sett bidrar hennes avhandling til å belyse at vinn-vinn-strategier for husdyrproduksjon allerede er innenfor rekkevidde.

Personalia

Morgane Kerdoncuff er doktorgradsstudent ved Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen. Hun har arbeidet under veiledning av professor Inger Elisabeth Måren og førsteamanuensis Amy Elizabeth Eycott. Hun har en mastergrad i forvaltning og bevaring av biologisk mangfold fra Université de Bretagne Occidentale i Brest, Frankrike. Morgane er interessert i plante- og leddyrssamfunns respons på miljøgradienter og skjøtsel i semi-naturlige habitater.