Kjærlighetsforhold mellom norske kvinner på 1800-tallet

Hvordan ble intime forhold mellom kvinner forstått i Norge tidlig på 1800-tallet? Skjoldhammer undersøker dette ved hjelp av to kvinners historier: Petronelle Nielsen og Simonette Vold.

Petronelle Nielsen var datter av lensmannen i Ringsaker og har etterlatt seg flere dagbøker og andre nedtegnelser. I dem skrev hun om hvor høyt hun elsket flere av venninnene sine, at hun ikke ønsket å gifte seg, men heller ønsket å bli myndig og eie sin egen eiendom. Petronelle fikk sine ønsker oppfylt. Hun ble myndig og flyttet til Christiania, hvor hun møtte Dorthea Wretmann. De to bygde seg et eget hus på Frogner og levde sammen resten av livet. Petronelle testamenterte alt hun eide til Dorthea etter sin død og de ble begravet side om side.

Simonette Vold var en bondeenke fra Helgeland. I 1844 ble hun anmeldt for å ha hatt «omgjengelse mot naturen» med to av tjenestejentene sine. Saken gikk hele veien til Høyesterett og involverte sognepresten, distriktslegen og en rekke vitner fra Simonettes lokalsamfunn. Høyesterett konkluderte at kvinner ikke kunne begå «omgjengelse mot naturen» med hverandre, men dømte likevel Simonette til straffarbeid for å ha skapt forargelse i bygden.

Avhandlingen undersøker både hvordan kvinnene selv forstod sine intime forhold til andre kvinner og hvordan menneskene rundt dem tolket dem. Disse kildene viser at det var flere måter intime forhold mellom kvinner ble tolket og forstått på. Både som svært nære vennskap og som umoralske og potensielt straffbare handlinger. Skjoldhammer finner at blant folk flest ble slike forhold sett på som interessante og uvanlige, men også som i hovedsak uproblematiske.

Med denne avhandlingen løfter Skjoldhammer frem en skeiv historieskriving som ikke hovedsakelig fokuserer på forfølgelse og undertrykkelse, men viser at det også fantes spillerom og ulike former for aksept.

Personalia

Tonje Louise Skjoldhammer har mastergrad i historie fra Universitetet i Bergen i 2018. Hun har vært stipendiat ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Det Humanistiske fakultet. Doktorgradsarbeidet inngår i forskningsprosjektet QUEERDOM – Ordinary lives and marginal intimacies in rural regions. Contrasting cultural histories of queer domesticities in Norway, ca. 1842-1972, finansiert av Norges forskningsråd. Veiledere er Tone Hellesund og Svein Atle Skålevåg.