Ekstrem utmattelse hos norske sykepleiere

Sykepleiere er en svært viktig del av helsevesenet, og de har høy risiko for utmattelse. Utmattede sykepleiere kan være utsatt for å gjøre medisinske feil, og for økt fravær og turnover. Gitt en global sykepleiemangel er det viktig å forstå risikofaktorene knyttet til ekstrem utmattelse hos sykepleiere. Epidemiologisk forskning vektlegger ofte modifiserbare risikofaktorer for å redusere sykdomsrisiko gjennom forebygging og intervensjon, men individuelle faktorer som ikke kan modifiseres i arbeidssammenheng kan også forme sårbarhet. Dette prosjektet søkte å identifisere faktorer som bidrar til ekstrem utmattelse blant sykepleiere. Gjennom tre artikler ble modifiserbare faktorer knyttet til arbeid, søvn, helse og livsstil utforsket, samt ikke-modifiserbare faktorer som negative barndomserfaringer og personlighetstrekk. Analysene er basert på data fra Survey of Shiftwork, Sleep and Health (SUSSH)-kohorten, en longitudinell studie av norske sykepleiere. Resultatene presentert i den første artikkelen indikerer at søvn (kort søvn, insomni, søvnighet, skiftarbeidslidelse), smerte, angst og depresjon, men ikke arbeidstidsvariabler (skiftordning, antall nattevakter, antall vakter med kort hviletid mellom (såkalt quick returns)), var assosiert med ekstrem utmattelse. Artikkel to bekreftet gjennom longitudinell analyse arbeidstiders begrensede rolle i utmattelse for denne erfarne kohorten. Artikkelen understreker betydningen av søvn (endringer i søvnvarighet, insomni, skiftarbeidslidelse) og mental helse (endringer i angst og depresjon) for utvikling og restitusjon av ekstrem utmattelse, og identifiserte søvn- og psykososiale arbeidskarakteristikker som mulige intervensjonspunkter. Den tredje artikkelen konkluderte med at ikke modifiserbare egenskaper, inkludert uheldige barndomsopplevelser og flere personlighetstrekk, også bidrar til risiko for ekstrem utmattelse, og understreket betydningen av døgnrytmepreferanse og døgnrytmetype, som viser søvnens sentrale rolle.

Personalia

Stand Hiestand er oppvokst i Seattle, WA (USA) og har en mastergrad i helsefremmende arbeid fra Universitetet i Bergen. Avhandlingen utgår fra forskergruppen «Forskningsgruppe for Søvn, Muskelskjelett, Infeksjon og Laboratorium (SMIL)» ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen. Veilederne har vært Bjørn Bjorvatn, Ingeborg Forthun, Siri Waage og Ståle Pallesen.