Pengespillproblemer er knyttet til økt selvmordsrisiko

En liten andel av personer som deltar i pengespill opplever problemer med å kontrollere spillingen og/eller opplever andre negative konsekvenser, slik som økonomiske, relasjonelle og emosjonelle belastninger knyttet til pengespillet. Denne avhandlingen benyttet både kvantitative og kvalitative metoder for å undersøke sammenhengen mellom pengespillproblemer og suicidalitet — inkludert selvmordstanker, selvmordsforsøk og selvmord — som er blant de mest alvorlige potensielle konsekvensene av pengespill.

Samlet sett dokumenterer avhandlingen en klinisk relevant sammenheng mellom pengespillproblemer og økt forekomst av selvmordstanker, selvmordsforsøk og selvmord. Mulige forklaringer er knyttet til pengespillingens negative konsekvenser og tilhørende skam og skyldfølelse. Samtidig virker sammenhengen å være sammensatt og kan variere fra person til person. For noen kan også suicidalitet bidra til økt pengespilling og utvikling av pengespillproblemer.

Avhandlingen bygger på tre studier. Studie 1 var en systematisk litteraturgjennomgang av 107 tidligere studier om sammenhengen mellom pengespillproblemer og suicidalitet. Studie 2 koblet sammen helseregisterdata fra Norsk pasientregister og Dødsårsaksregisteret for å undersøke forekomsten av selvmord blant pasienter med pengespill-lidelse og å sammenlikne selvmordsrisiko knyttet til pengespill-lidelse med den generelle befolkningen og andre pasientgrupper. I studie 3 ble det gjennomført kvalitative intervjuer med 14 personer som selv har opplevd både pengespillproblemer og selvmordstanker, og det ble analysert hvordan disse, basert på egne erfaringer, forstår hvorfor det er en sammenheng mellom pengespillproblemer og suicidalitet.

Funnene understreker behovet for rutinemessig kartlegging av suicidalitet hos pasienter med pengespillproblemer samt forebyggende tiltak. Videre forskning bør i større grad ta høyde for at sammenhengen er kompleks og varierer mellom personer.

Personalia

Joakim Hellumbråten Kristensen (f. 1994) har en mastergrad i sosial og kognitiv psykologi fra Universitetet i Bergen (UiB). Doktorgradsarbeidet er gjennomført ved Institutt for samfunnspsykologi, Det psykologiske fakultet, UiB. Hovedveileder har vært professor Eilin Kristine Erevik ved Institutt for samfunnspsykologi, UiB. Biveiledere har vært professor Ståle Pallesen ved Institutt for samfunnspsykologi, UiB, og dr. Tony Leino ved Tannhelsetjenestens Kompetansesenter i Vestland.