Diabetes blant eldre som mottar hjemmesykepleie

Diabetes blir stadig vanligere blant eldre, og med en voksende andel eldre i befolkningen er det forventet en økning i antallet som vil ha behov for kommunale hjemmetjenester. Likevel vet vi lite om omfanget av medikamentelt behandlet diabetes blant eldre som mottar hjemmesykepleie, og hvordan dette er assosiert med sykehjemsopphold og dødelighet. Dette gjør det utfordrende å planlegge gode og målrettede helse- og omsorgstjenester.

I en nasjonal registerstudie har vi undersøkt forekomst av medikamentelt behandlet diabetes blant eldre som mottar hjemmesykepleie, samt sammenhenger med sykehjemsopphold og dødelighet. Studien koblet data fra fem nasjonale registre, og identifiserte personer med diabetes gjennom informasjon fra Reseptregisteret (nå Legemiddelregisteret).

Resultatene viser at andelen eldre med medikamentelt behandlet diabetes i hjemmesykepleien økte i perioden 2009-2014. Samtidig ble det færre nye tilfeller, særlig blant de aller eldste kvinnene. Eldre med diabetes hadde generelt lavere risiko for langtidsopphold i sykehjem enn andre mottakere av hjemmesykepleie, men personer som brukte insulin hadde økt risiko for korttidsopphold. Studien viser også at dødelighet og dødsårsaker varierer mellom ulike grupper av eldre med diabetes. Personer med diabetes hadde økt risiko for å dø av hjerte- og karsykdom, mens andre mottakere av hjemmesykepleie oftere døde av kreft eller lungesykdom. Kvinner som brukte kun insulin, hadde høyere dødelighet enn kvinner uten diabetes.

Funnene viser at eldre med diabetes som mottar hjemmesykepleie er en sammensatt gruppe med ulike risikoer og behov. Kunnskapen kan bidra til å gi mer individuelt tilpasset oppfølging, bedre identifisering av sårbare grupper og målrettet planlegging av fremtidige helse- og omsorgstjenester i kommunene.

Personalia

Tonje Teigland (f.1984) har en mastergrad i klinisk diabetessykepleie (2015) fra Høgskulen på Vestlandet (HVL). Hun har vært stipendiat ved HVL og ph.d.-kandidat ved Det medisinske fakultet, UiB. Doktorgradsarbeidet utgår fra Institutt for global helse og samfunnsmedisin. Professor Marjolein M. Iversen (HVL) har vært hovedveileder. Førsteamanuensis Jannicke Igland (UiB), førsteamanuensis Johannes Haltbakk (HVL) og førsteamanuensis Kjersti M. Blytt (HVL) har vært medveiledere.