Fjellbeitemarkens rolle som karbonlager i en verden i endring

Kaldt og vått kulturlandskap, slik vi finner i vestlandsfjellene, fungerer som store karbonlagre. Dette skyldes svært langsomt nedbrytning av plantematerial. Planter tar opp karbon fra atmosfæren, og når de dør, blir det biologiske materialet liggende i jorda. Fordi det er både kaldt og fuktig, går forråtnelsen sakte, og dermed hoper det seg opp store mengder karbon i bakken. Menneskeskapte endringer – som et varmere klima, forurensning, fremmede arter og endret arealbruk (for eksempel beiting) – kan imidlertid svekke økosystemenes evne til å lagre dette karbonet. Endrede forhold, og spesielt høyere temperaturer, kan få fart på nedbrytningen av dødt plantemateriale i jorda. Resultatet er at karbonet som ligger lagret der, slipper ut igjen.

Forskerne har simulert disse menneskeskapte endringene gjennom to feltforsøk på Vestlandet. Her har de målt nøyaktig hvor mye karbon som taes opp, og hvor mye som forsvinner ut av økosystemet. Den faktoren som slo desidert sterkest ut, var oppvarming. Resultatene viser at dersom temperaturen stiger med mellom 1,0 og 1,5 grader, kan disse fjellområdene gå fra å være «karbonsluk» som tar opp CO2, til å bli en CO2-kilde som slipper gassen ut. For å få det store bildet av hvordan menneskeskapte endringer påvirker karbonets kretsløp i naturen, er man nødt til å se flere ulike studier i sammenheng. Det krever felles standarder og full åpenhet rundt hvordan man beregner karbonstrømmer.

Dette forskningsprosjektet presenterer derfor også et nytt verktøy og en metode som gjør det enkelt for andre forskergrupper å gjøre de samme beregningene i sine egne studier. Sammen med fritt tilgjengelige data, bidrar dette til å gjøre forskningen mer åpen, gjennomsiktig og samarbeidsorientert (Open Science).

Personalia

Joseph Gaudard har en europeisk dobbel mastergrad i miljøvitenskap fra Københavns Universitet og Universität für Bodenkultur Wien. Han begynte å arbeide med karbonstrømmer på Grønland under masteroppgaven sin med tittelen «Carbon ecosystem-atmosphere exchange in arctic tundra in response to environmental changes». Ved Universitetet i Bergen arbeidet han under veiledning av Aud H. Halbritter, Vigdis Vandvik og Joachim P. Töpper (NINA), som en del av Between the Fjords-laboratoriet.