Folgefonna smelter – hva betyr det for energi og natur?

Norges breer smelter, og Folgefonna på Vestlandet er intet unntak. Men hvor mye vil breen trekke seg tilbake – og hva skjer etterpå? Det er spørsmålene Rebekka Frøystad har undersøkt i sitt doktorgradsarbeid ved Universitetet i Bergen.

Med 117 klimamodeller og tre ulike utslippsscenarioer har hun laget de mest detaljerte fremskrivingene av Folgefonna som finnes, for perioden fra 1970 frem til år 2100. Simuleringene viser at betydelige deler av breen trolig vil forsvinne innen utgangen av dette århundret. Breen anslås å miste mellom 36 og 68 prosent av dens 1970-volum, avhengig av hvor alvorlige klimaendringene blir. Et hovedfunn er at selv svært detaljerte brefremskrivinger bør tolkes med forsiktighet, ettersom usikkerheter grunnet valg av klimamodell er betydelige.

Når isen trekker seg tilbake, vil den etterlate seg et goldt steinlandskap med nye innsjøer. Dette åpner for muligheten til å bygge ny vannkraft i områder som tidligere lå under is – uten å berøre natur vi allerede verdsetter. Men er det politisk mulig å utnytte dette potensialet?

For å finne ut av det, har Frøystad spurt over 1000 norske folkevalgte om deres holdninger til vannkraftutbygging. Svarene avslører en tydelig konfliktlinje: de politikerne som forventes å være mest opptatt av klimaendringer, er også mest skeptiske til ny vannkraft grunnet naturvernhensyn.

Den tverrfaglige avhandlingen spenner over både naturvitenskap og samfunnsvitenskap og konkluderer med at selv om bresmelting endrer det fysiske potensialet for vannkraft, endrer det foreløpig ikke det politiske.

Personalia

Rebekka Frøystad (f. 1995) har mastergrad i fysikk fra Niels Bohr Institutet ved Københavns Universitet. Hun påbegynte doktorgraden ved Universitetet i Bergen i 2021, tilknyttet Institutt for geovitenskap, Institutt for sammenliknende politikk og Bjerknessenteret for klimaforskning. Veiledere har vært professor Andreas Born, professor Yvette Peters og professor Jostein Bakke.