Lakselus som individer - nye innblikk fra mikrochip-merking

Intensiv matproduksjon, hvor dyr holdes i store og tette bestander, øker muligheten for parasittinfeksjoner og endrer økologien til både vert og parasitt. De optimale tidspunktene for parasitters vekst, reproduksjon og død endres, noe som kan føre til naturlig utvalg og mer skadelige skadedyr. Det har imidlertid vært vanskelig å forske eksperimentelt på hvordan tettheten til en vertsbestand påvirker livsløpet til parasittene deres, i stor grad fordi det inntil nylig ikke har vært mulig å skille mellom enkeltindivider i en parasittbestand. Nå har forskere utviklet en ny metode for å feste mikrochip på lakselus (Lepeophtheirus salmonis), en parasitt hos laksefisk, og fått et innblikk i livet til en (eller 178) lakselus.

Avhandlingen viser at lakselushunner som vokste på fisk i kar med høy fisketetthet hadde dårligere livsbetingelser enn de som vokste opp i kar med færre fisker. Lakselus i høytetthetskarene ble voksne senere, var mindre, hadde lavere eggproduksjon, og viste tegn på høyere dødelighet tidlig i livet. En mulig forklaring er at fiskene i høytetthetskarene hadde en sterkere immunrespons som følge av høyere eksponering for lakseluslarver. Det finnes forholdsvis lite kunnskap om hvordan parasittevolusjon påvirkes av vertsbestemte faktorer, men redusert vekst og overlevelse hos parasittene kan føre til at de kompenserer ved å reprodusere tidligere og ved å ta mer energi fra verten. Hos lakselus virker det som enkeltindividers ressursopptak fra verten varierer mer enn hvordan de bruker ressursene, noe som kan støtte seleksjon for økt skade på verten.

Merkingsmetoden presentert i avhandlingen var svært effektiv, og førte også til flere uventede oppdagelser om lakselusens grunnleggende biologi. Individdata er viktig for forståelsen av mikroevolusjonære prosesser, og håpet er at også andre forskningsgrupper kan bruke metoden i sine egne studier.

Personalia

Alexius W.T. Folk ble tidlig fascinert av parasitter fordi han syntes de var litt skumle, og begynte å studere parasittiske nematoder i bachelorgraden ved University of Wisconsin – Whitewater. Han har en mastergrad i økologi fra Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU), hvor han skrev om naturrestaurering. Ved Universitetet i Bergen arbeidet han under veiledning av Adèle Mennerat og Mikko Heino. Han synes fortsatt at parasitter er litt skumle, men mest av alt: fascinerende.