Parkinsons sykdom ˗ forekomst, symptomer og livskvalitet

Omtrent 110 av 100.000 innbyggere i Norge har Parkinsons sykdom, men antallet nye tilfeller per år har vært uvisst. Mest kjent ved sykdommen er skjelving, stivhet og langsomme bevegelser. I løpet av de siste 20 år har man i økende grad erkjent at Parkinsons sykdom, spesielt i senere stadier, ledsages av en rekke ikke-motoriske symptomer, blant annet autonome forstyrrelser (redusert kontroll av mage-tarm, blære, blodtrykk, svelging, spytt).

Müllers avhandling er basert på ParkVest-studien, der forskere fra Førde, Bergen, Haugesund, Stavanger og Arendal har gått sammen for å studere forekomst og utvikling av Parkinsons sykdom i Vest- og Sør-Norge. Fra 2004 til 2006 fant de 13-14 nye tilfeller per 100.000 innbyggere per år. Gjennomsnittsalderen ved diagnose var 69 år, ingen var yngre enn 40 år og cirka 60 prosent var menn. Tallene er sammenlignbare med andre europeiske studier og gir ikke holdepunkt for å mistenke spesielle naturlige eller genetiske risikofaktorer for sykdommen i Norge.

Over 200 pasienter med, og 200 kontrollpersoner uten, Parkinsons sykdom ble undersøkt regelmessig fra 2006. Allerede på diagnosetidspunktet hadde mer enn hver tredje pasient problemer med vannlating, treg mage, spyttuttredelse fra munnen eller smerter. Dette var adskillig flere enn blant kontrollpersonene, men symptomene var milde. Oppstart med Parkinson-medisiner ga kun minimale endringer i forekomst eller alvorlighet av autonome symptomer ett år senere. Imidlertid ble svelgeproblemene bedre, noe som Müller tolker som en bekreftelse på at Parkinson-medisin bør tilpasses i slike tilfeller. Livskvaliteten var redusert allerede tidlig i sykdomsfasen, mest pga. depresjon, fatigue (unormal fysisk og mental utmattelse) og smerter, mens bevegelsesproblemer var noe mindre viktig.

Müller fremhever betydningen av å være oppmerksom på de ikke-motoriske problemene ved Parkinsons sykdom helt fra diagnosetidspunktet, for å kunne gi optimal informasjon, oppfølging og behandling til pasientene.

Personalia:

Bernd Müller (f. 1971) kommer fra Tyskland og tok medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Münster i 2000 og har siden 2002 jobbet ved Nevrologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus. Han er spesialist i nevrologi, og har siden 2006 vært ph.d.-student ved Universitetet i Bergen. Han har nå hovedstilling ved Yrkesmedisinsk avdeling, Seksjon for hyperbarmedisin. Hovedveileder for ph.d.-graden er professor Ole-Bjørn Tysnes, biveileder Jan-Petter Larsen fra Stavanger.