Fotografisk og nasjonal modernisering

Det fotografiske bildespråket ble modernisert i det første tiåret av 1900-tallet. I dag har dette bildespråket vært med oss i over 100 år og er for lengst en selvfølge, men den gang var det et ganske radikalt oppbrudd fra et 1800-talls fotografi som i stor grad var konkret. Det vil si at det viste frem konkrete personer (portretter) og definerte steder (landskap- og turistprospekter).

Denne fotografiske moderniseringen ble i Norge i stor grad synonymt med én fotografs innsats, i den grad at samtiden oppfant et nytt ord for et særskilt godt fotografi: «En Wilse». Hans fotografiske gjennombrudd faller sammen med at fotografiet blir alminnelig på trykk. I årene etter unionsoppløsningen i 1905 skulle nye fotografiske illustrasjoner i stor grad fortrenge de malte og tegnede fremstillingene av det norske folk på boksider, hefter og magasiner. Nordmenn kunne brått oppleve seg selv som moderne, fremstilt i et moderne fotografisk formspråk som senere skulle klinge med i mye av 1900-tallets fotografi. Trond Bjorlis doktoravhandling er en bred fotohistorisk, mediehistorisk og kulturhistorisk undersøkelse av Wilses gjennombrudd med en ny fotografisk illustrasjonskunst på trykk.

Avhandlingen bidrar til å kaste nytt lys på fotografen Anders Beer Wilses posisjon og betydning i norsk fotografihistorie.  Men den gjør også noe mer; ikke minst viser den hvordan fotografiske bilder får økende betydning i samfunnsutviklingen. Avhandlingen drøfter hvordan dette fotografiske gjennombruddet representerer nye visuelle formuleringer av «Norge», og får slik frem hvordan den fotografiske moderniseringen skjer på særnorske måter. Avhandlingens analyser av norsk fotografis utvikling i en bredere samfunnskontekst kaster her nytt lys på både norsk fotohistorie og norsk kulturhistorie.

Personalia:

Trond Erik Bjorli (f. 1955), cand.philol., er konservator ved Norsk Folkemuseum. Han har laget film, utstillinger og bøker. Siste større arbeid var Norge i farger 1910: Bilder fra Albert Kahns verdensarkiv (Press 2011, sammen med Kjetil Jakobsen). Doktorgradsarbeidet er finansiert av Norsk Folkemuseum og er utført ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen, med professor Nils Gilje som veileder.