Mellom arbeidsstandarder og utvikling i ILO

Avhandlingen søker å forklare hvordan International Labour Organization (ILO) oppstod og hvordan den har utviklet seg, hvilke ressurser som har tilflytt organisasjonen, hvordan de har blitt fordelt og brukt på ulike aktiviteter, med særlig vekt på bekjempelse av barnearbeid. Avhandlingen ser først på mulige forandringer i ILOs kjernemandat, dernest på ressurstilgang og fordeling, og til slutt på virkningene av programmer og prosjekter i felten.

ILOs to hovedoppgaver er å vedta standarder for arbeidslivet og å yte tjenester gjennom utviklingsprosjekter. Vektleggingen har vært gjenstand for strid gjennom ILOs lange historie. Avhandlingen viser at sterke krefter i styringssystemet har motsatt seg en omorientering i retning av en ren bistandsorganisasjon. Samtidig er ILO sterkt avhengig av midler til utviklingsprosjekter. Dette har ført til uklarhet og sprik i forventninger om hva ILO skal satse på. Avhandlingen viser at det er lite sammenheng mellom prioriteringene i det generelle budsjettet og prioriteringene i budsjettet for utviklingsprosjekter.

Avhandlingen viser også at det er lite sammenheng mellom prosedyrer for vedtak av standarder og det praktiske arbeidet i felten. Mens trepartssamarbeidet mellom stater, organisasjoner for arbeidsgivere og for arbeidstakere er viktig for vedtak av standarder, er det ikke like viktig i gjennomføring av prosjekter. Målrettede prosjekter har dessuten større sjanse for å lykkes enn prosjekter innrettet på institusjonell kapasitetsbygging.

Organisasjoner som er for tilpasningsdyktige til skiftende omgivelser, risikerer å tape de langsiktige mål av syne. Organisasjoner som er for lite tilpasningsdyktige, risikerer å stivne i foreldete former. Det siste er hovedproblemet for ILO uten at veien fremover synes klar. 

Personalia:

Hugo Stokke (f. 1954) er forsker ved Chr. Michelsens Institutt i Bergen. Han arbeidet ved ILOs regionale kontor for Asia og Stillehavsområdet 1989-92. Hans forskningsinteresse er knyttet til menneskerettigheter, inklusive standarder for arbeidslivet. Han har felterfaring fra tre kontinenter, med vekt på Asia-regionen og har arbeidet både for norske og utenlandske myndigheter. Han arbeider for tiden med menneskerettighets- og ombudsinstitusjoner og tilsvarende organer mellom det sivile samfunn og statsforvaltningen som har til oppgave å ivareta borgernes interesser overfor staten.