Home
New phds

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Ny doktorgrad

Hvordan arkebakterier ånder sulfat

William Hocking disputerer 26. juni 2015 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: "Energy conservation mechanisms in the sulfate respiring archaeon Archaeoglobus fulgidus VC16 - assessed by transcriptome profiling and comparative genomics”

Main content

Svovel er en ganske liten, men viktig, del av kroppen (0,25 %) og vår jordskorpe (~0.1 %). Redusert svovel – sulfid - er lukten vi forbinder med råtne egg. Sulfid reager med metallioner i kroppen og er ett av de giftigste stoffene vi kjenner. Ikke bare er sulfid produsert av sulfat-reduserende mikroorganismer et helseproblem i offshore-industrien, sulfid reager også med metallioner fra rør og strukturer og forhaster korrosjon. Siden sulfid (S2-) reagerer lett med oksygen (O2) og til slutt danner sulfat (SO42-) i havet, lever vi tilsynelatende ganske sulfid-frie liv. Men du kan ikke puste lettet ut enda - dersom alt svovel i jordskorpen fikk reagere og danne SO42- ville O2 nivået i atmosfæren synke med ca. 40 %. Heldigvis finnes det sulfatreduserende organismer på havbunnen som gjendanner sulfid og hjelper til med å holde O2-nivået i atmosfæren på behagelige 21 %. Om du ikke kjenner lukten av råtne egg - trekk pusten dypt og send en takknemlig tanke til de sulfatreduserende mikroorganismene.

Siden du ånder med O2, får du ca. ti ganger høyere energiutbytte en om du pustet med SO42-. Hvordan klarer de sulfatreduserende mikroorganismene å leve på så lite energi? – det svaret har vi ikke enda. 

I dette doktorgradsarbeidet har Hocking undersøkt den sulfatreduserende arken Archaeoglobus fulgidus. I motsetning til mange bakterier har A. fulgidus et mindre komplisert nettverk av elektrontransport-systemer. Ved hjelp av genomsekvensering av den nært beslektede arten A. sulfaticallidus, og måling av endringer av mRNA i cellen, har man prøvd å tilnærme seg problemet.

Ved å sammenligne resultatene med sulfatreduserende bakterier og andre arker har Hocking bidratt til en større forståelse for hvordan A. fulgidus kan leve gjennom sulfatreduksjon. Ved å bruke modeller for den nyoppdagede mekanismen for «flavin-avhengig-elektron splitting» (bifurkering) diskuterer Hocking gjennom sitt arbeid mekanismer og komponenter for å løse ett av de siste og største problemene i mikrobiell respirasjon.

 

Personalia:
MSc William Hocking er født i 1982 i Stavanger. Doktorgraden er utarbeidet ved Senter for geobiologi ved Institutt for biologi, UiB. Doktorgradsarbeidet er finansiert med støtte fra norsk forskningsråd, han har i tillegg jobbet som naturfag og kjemilærer ved Metis/Akademiet VGS Bergen.