Home
New phds

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
ny doktorgrad

Sokratisk filosofi mellom uvitenhet og kunnskap

Erlend Breidal disputerer 21. august 2015 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen “The Intermediate Being of Socratic Philosophy and its Suppression in Plato's Theaetetus, Sophist, and Statesman”.

Main content

Avhandlingen tar for seg Platons trilogi, som består av dialogene Theaitetos, Sofisten og Statsmannen, og spør: hva er filosofens identitet? Avhandlingen plasserer denne identiteten i en mellomposisjon mellom uvitenhet og sikker kunnskap. Det viktigste aspektet ved sokratisk filosofi er at den begynner med oppfatninger og konkluderer med mer gjennomtenkte oppfatninger. Sikker kunnskap er et ideal den streber mot.   

Hovedhypotesen er at filosofiens mellomposisjon undertrykkes gjennom hele trilogien, men på forskjellig måte. I dialogen Theaitetos viser Sokrates viktigheten av dette mellomrommet mellom uvitenhet og sikker kunnskap ved å indirekte vise konsekvensene av å utelate det. Dersom det ikke finnes en posisjon mellom uvitenhet og kunnskap, blir prosessen det er å lære seg noe umuliggjort. I dialogene Sofisten og Statsmannen fører en gjest fra Elea ordet. Her undertrykkes mellomrommet mer direkte. I Sofisten presenterer gjesten fra Elea seg som en som har sikker kunnskap. Han gir uttrykk for et kunnskapsteoretisk syn som sier at vi har direkte og intuitiv tilgang til kunnskap om verden. Dermed har han ikke bruk for mellomrommet mellom uvitenhet og kunnskap. I Statsmannen når undertrykkelsen av mellomrommet sitt klimaks i en politisk form. Den politiske teorien til gjesten fra Elea går ut på at det bare finnes ett korrekt politisk regime; det ledes av en allvitende statsmann. Det nest beste regimet styres av absolutte lover og tradisjoner som det er forbudt å forandre og kritisere. Bare en statsmann med sikker kunnskap har anledning til det. I det første regimet er sokratisk filosofi overflødig; i det nest beste blir den kritiske virksomheten til Sokrates forbudt.

I Platons trilogi er vi vitne til en metaforisk henrettelse av sokratisk filosofi. Ved at gjesten fra Elea lukker mellomrommet mellom uvitenhet og kunnskap, framstår han som en motsats til en antiautoritær, dialogorientert og kunnskapssøkende sokratisk filosof.

 

Personalia:

Erlend Breidal (f. 1968) er fra Heddal i Telemark. Han tok cand.mag.-graden ved NTNU i Trondheim og hovedfag i filosofi i 2001 ved Universitetet i Bergen, hvor han også har vært universitetslektor i en rekke år, og stipendiat i perioden 2008-2013. I 2009/2010 hadde Breidal et ettårig forskningsopphold ved Boston College i Boston, USA. Førsteamanuensis Knut Ågotnes og Professor Hayden W. Ausland har vært veiledere. Erlend Breidal er nå i et vikariat som fylkessekretær i Sosialistisk Venstreparti.