Hjem
Samfunnsgeografi

Etableringen av en tredje boligsektor i Oslo

Ina Marie Christiansen studerer Oslo sin boligpolitikk som er i endring etter flere tiår med nyliberal styring.

Hovedinnhold

Feltarbeid er ett av geografiutdanningens høydepunkter! Som masterstudent i samfunnsgeografi får man styre feltarbeidet helt på egenhånd, og det gir en enorm mestringsfølelse.

Siden 1980-tallet har boligpolitikken fulgt en nyliberal logikk og den ideologiske debatten har vært lite fremtredende. Boligsystemet er delt i to: Den kommunale sektoren tar seg av de vanskeligstilte på boligmarkedet, og resten er henvist til leie eller eie i den private, uregulerte sektoren. I praksis er det private aktører som styrer boligutviklingen. Store utfordringer preger dette systemet. Den kommunale leiesektoren er dysfunksjonell på flere områder, det private leiemarkedet opererer på utleiers premisser og det blir stadig vanskeligere å kjøpe egen bolig. Boligsystemet i Oslo er en ulikhetsgenerator i tillegg til at det er i en priskrise.

En tredje boligsektor

Byrådet i Oslo planlegger derfor utviklingen av en tredje boligsektor. Den er ment å skulle være en sektor mellom den kommunale og den private sektoren, og skal sørge for et tilbud av rimelige eie- eller leieboliger. Noen mener at sektoren burde være ikke-kommersiell, mens andre poengterer at de private aktørene må være med. Det er tross alt private aktører som står for det meste av Oslos boligforsyning. Utviklingen av en tredje boligsektor kan altså ta flere veier, og flere tiltak er allerede igangsatt. Blant annet ønsker Tøyen Boligbyggelag å lage ikke-kommersielle boliger, og OBOS tilbyr helt nye boligkjøpsmodeller.

Mitt prosjekt analyserer de ulike løsningene og utfordringsbildene de baserer seg på. Jeg drøfter prosessen med å definere den tredje boligsektor, hvordan definisjonen kan bli ekskluderende/inkluderende og hvordan kommersielle og ikke-kommersielle aktører bidrar i prosessen. Jeg spør: Vil en tredje boligsektor bryte med den nyliberale logikken, eller vil den være pragmatisk?

Feltarbeidet

Feltarbeidet mitt besto for det meste av intervjuer av aktører i boligmarkedet. I tillegg deltok jeg på konferanser og andre arrangementer. Den måneden jeg utførte feltarbeidet lanserte kommunen planene sine for en tredje boligsektor, og derfor var det mange spennende boligpolitiske debatter å delta på. Her kom jeg i kontakt med mange av mine informanter.

Et feltarbeidråd er altså å oppsøke debattarenaer og være åpen for inntrykk og nye innfallsvinkler. Feltarbeid er ett av geografiutdanningens høydepunkter! Som masterstudent i samfunnsgeografi får man styre feltarbeidet helt på egenhånd, og det gir en enorm mestringsfølelse.

Erfaringer med masterstudiet i geografi

Det første året som masterstudent er ment som en forberedelse til andre året, da man blir sluppet (nesten) helt fri og kun skal tenke på eget masterprosjekt. De forberedende teorifagene føltes veldig aktuelle fordi man bruker de aktivt i utformingen av eget masterprosjekt. Metode- og metodologifagene var også brennaktuelle. Til sammen utgjorde førsteårets fagkombinasjon et solid springbrett som gjorde meg klar til å stupe ned i min egen dype forskningsverden.

Mitt råd til andre som vil ta master i geografi

Velg et tema som vekker en gnist i deg! Hvis du ikke har en skarve idé om tema når du starter, benytt teorifagene til å utforske ideer. Forsøk å aktualisere pensum til noe du bryr deg om. Og følg med på nyhetsbildet.

Posterpresentasjon av masterprosjektet

Posterpresentasjon
Foto/ill.:
Ina Marie Christiansen