Geomorfologiske spor forut for jordskred – innsikt etter ekstremværet Hans

Prosjektbeskrivelse
Bakgrunn:
NVE har dokumentert over 700 skredhendelser i løpet av ekstremværet Hans fra 7. til 9. august 2023. Fylkene Innlandet og tidligere Viken ble spesielt hardt rammet (fig. 1), men det er også registrert hendelser i Vestland og Trøndelag. Datasettet er laget ved bruk innrapporterte hendelser og analyse av flyfoto, oppdaterte terrengmodeller, satellittdata, dronefoto, samt målinger av vannføring og vannstand. Informasjon om disse hendelsene er avgjørende for forståelse og håndtering av fremtidige ekstremvær.

Vitenskapelig problem:
Datasettet fra ekstremværet Hans kan undersøkes med tanke på hvor det var geomorfologiske spor i forkant av ekstremværet. Ved å sammenligne datasettet med informasjon fra nasjonale datasett (f.eks. helning, avrenning og skogdekke) kan man undersøke om lokalitetene hadde geomorfologiske spor i forkant av ekstremværet. For lokaliteter med geomorfologiske spor etter tidligere skredhendelser, hvilke spor finnes? For lokaliteter uten geomorfologiske spor etter tidligere skredhendelser, hvordan forklare hendelse?

Arbeid:
I første omgang vil alle eller et større utvalg av de registrerte skredhendelsene fra Hans gjennomgås systematisk i GISprogramvare. For hvert skredområde vil for eksempel skyggekart, ortofoto, skogkart, avrenningskart og andre relevante datasett analyseres. Det vil registreres hvor det finnes geomorfologiske spor som kan tyde på tidligere skredaktivetet (f.eks. raviner, leveer, vifter, lober eller annet). Det er også interessant å registrere tilstedeværelse av menneskelige inngrep i terrenget som for eksempel veier, skogsveier eller bekkeomlegginger som kan bidra til å forklare skredaktiviteten.
Basert på resultatene fra den innledende GIS-analysen kan gjøres noen overordnede analyser for å avdekke hvor stor andel av skredene som hadde ulike former for geomorfologiske spor i forkant. Der hvor det ikke er geomorfologiske spor er det interessant å undersøke hva dette skyldes. Det vil trolig være aktuelt å se nærmere på utvalgte lokaliteter i lys av funnene gjort i GIS-analysen. Disse lokalitetene kan undersøkes nærmere ved feltarbeid, f.eks. for å se nærmere på ulike geomorfologiske spor. En del steder er det også gjort terrengscanning i etterkant av ekstremværet Hans, og her kan det være aktuelt gjøre beregninger for å forskjell i terrenget før og etter ekstremværet Hans. Nye terrengmodeller kan alternativt også genereres ved hjelp av feltarbeid med drone (fotogrammetri).

Figur 1: Skjermdump av en kartvisualisering av NVEs database med registrerte skredhendelser (røde punkt) i forbindelse med ekstremværet Hans. Sørligste punktklynge er lokalisert i øvre Hallingdal, neste i Valdres og Begnadalen, og deretter sidedaler til Ottadalen og Gudbrandsdalen.

Foto/ill.:

NVE

Foreslåtte emner i spesialiseringen (60 stp)
Semester Emnekode Emnetittel Sp
H-2024
GEOV230 Glasialgeologi og geomorfologi 10
GEOV336 Lab- og metodekurs i kvartærgeologi 10
GEOV399 oppgaven 10
V-2025
GEOV225 Feltkurs i kvartærgeologi og paleoklima 10
GEOV316 Praktiske ferdigheter i fjernmåling og romlig analyse 10
GEOV325/329 ikke bestemt 10
H-2025 (UiT)
GEO-3135 ROCK-SLOPE FAILURES: GEOLOGY, HAZARD AND MONITORING 10

Eksterne data https://www.nve.no/nytt-fra-nve/nyheter-skred-og-vassdrag/nve-hardokumen...

Felt-, lab- og analysearbeid
Feltarbeid H-2024 og V-2025
Forarbeid: besøke lokaliteter på Vestlandet (H)
Labarbeid ikke aktuelt
Analyse V-2025, H-2025
Skriving H-2025, V-2026